onsdag 6. januar 2010

Når grunnvollane brytest ned


I salme 11,3 skriv David at når grunnvollane vert brotne ned, kva maktar då den rettferdige?

Den grunnvollen som har bore vårt folk gjennom hundreår med fattigdom og mykje naud, er respekten og aktelsen for Gud og hans gode ord. I dag er denne grunnvollen i ferd med å bryta saman i Noreg. Dei mektige og kloke har gjennom tiår etter tiår retta skarp kritikk mot Bibelen og Gud, med det resulatat at folk flest ofrar ikkje Gud og Bibelen ein einaste tanke når dei skal velja livsstil, og politikarane har vedteke lover som på radikalt vis bryt med det som er rett etter Bibelen, eg tenkjer på friabortlova og den samkjønna ekteskapslova. Gud seier at det er forbode å ta liv, men det bryr me oss ikkje om i Noreg, og tek livet av tredjeparten av barna våre før dei vert fødde. Gud seier at menn ikkje skal liggja med menn, det er ein styggedom, men det bryr me oss ikkje om. Idag er dette griseriet sett på som "vakker kjærleik".

I dette gudlause klimaet er det begrensa kva den rettferdige kan gjera. Det fekk profetane i si tid erfara. Dei mangla ikkje kraft over seg, men nesten ingen ville lytta til dei, og så gjekk det hakkande gale med folket. Dei hamna i eksil. På ein måte er dette eit mønster. Alle som ikkje vil lytta til Gud og følgja hans ord, hamnar til slutt i eitt eller anna eksil. Til slutt vil ein bli dømt til evig eksil, det som Bibelen kallar fortaping.

Dei store, kloke og mektige kan riva ned aktinga for Gud og Bibelen, men dei kan ikkje riva ned Gud. Han er den same gjennom alle skiftande stemningar. Men dersom me ikkje lyttar til det han seier, får me ikkje kontakt med han, og han kan ikkje vera den grunnvollen i liva våre som han gjerne ynskjer. Alt dette stormlaupet mot Gud, går altså ikkje ut over han, men over oss.

Jesus er ein mektig grunnvoll som du kan byggja ditt liv på. Han elskar deg og fridde deg frå syndene dine med sitt eige blod då han døydde på krossen for deg og alle menneske. Kall på hans namn, og du blir frelst.