torsdag 1. juni 2023

Kva i alle dagar står priderørsla for?

Talsmenn for priderørsla seier at ho handlar om mangfald, inkludering, kjærleik og fridom, og reknar det som ein sjølvsagt ting at alle stiller opp, går i pridetog og feirar desse flotte verdiane

Men honnørord er alltid upresise og seier lite. Kva betyr fridom i denne settingen? Jo, grenselaust sex mellom kven som helst nær sagt kor som helst. Lenkene ein skal fri seg frå er dei gamle kristne normene, eller det som vert kalla "heteronormen" som er heilt vanleg i samfunnet langt utanfor kristne samanhengar. Pride fører ein kompromisslaus kamp mot tanken om at sex eksklusivt høyrer heime i ekteskapet mellom kvinne og mann. Alt som luktar av kristendom får fiendestatus og blir karakterisert som skadeleg for menneska, og dei er mest interesserte i å kvela røyster som hevdar at Bibelens verdiar som sanne og sunne, og det sjølv om alle veit at Bibelens lære om dette gjennom tusenvis av år har vore ein sann suksess. 

Kva betyr mangfald? Jo, at det ikkje eksisterer berre to kjønn, men fleire titals. Kjønn er ikkje berre biologi, blir det sagt, men psykologi, det handlar om kva eit menneske føler seg som, om det då har føresetnad for å vita kva dei føler seg som. Men psykologisk kjønn er svada. Kjønn er og blir biologisk, og tener forplantninga. 

Det blir frå det hald også påstått at kjønn er flytande, og ein person ikkje treng vera same kjønn heile livet. Alt slikt snakk er jo berre fri fantasi. 

Men dette er det Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Raymond Johansen, Anette Trettebergstuen og dei fleste prominente personane med makt inkludert heile landets politikorps vil ha folk til å tru. Og kven torer opponera? 

Kva meiner priderørsla at kjærleik er? Vel, det er vel ingen tvil om at dei samanblandar kjærleik med ein hedonistisk livsstil der det handlar om å nyta utan omsyn til sunne moralske grenser. Det er ein egoisme i dette som er enorm. Sann kjærleik handlar nemleg ikkje som seksuell nyting, men om nestekjærleik og om det å tena sine medmenneske. Kjønnskjærleik er berre ein liten del av kva kjærleik er. Den edlaste kjærleiken er den som syner seg hos ein person som set andre si lukke framfor si eiga lukke.

Men pride vil at barna skal ta til seg deira sett med verdiar, og "skeive" organisasjonar snakkar om at ganske små barn kan vera lesbiske, homofile eller trans, og dei må møtast på dette heilt frå dei begynnar i barnehagen. Kva er dette? Kven er det som stilla ein slik "diagnose" på eit lite barn? Med kva rett skjer dette? Kva kompetanse har desse folka til å vurdera eit barns seksualitet i ein alder då alt dette ikkje betyr noko som helst for barnet? Kjære folk, barnehagebarn er jo ikkje ein gong i nærleiken av å koma i puberteten. Er det ingen vaksne heime her? Me er for tida vitne til at det blir gjort mentale overgrep på små barn i statens regi. 

Og enno verre er det at små barn blir oppmuntra til å finna ut kva kjønn dei er, for det er ikkje sikkert at dei er det kjønnet dei trur dei er og som "legen gav dei då dei vart fødde." Og det kan jo henda at dei er fødd i feil kropp, og at dei kanskje bør skifta kjønn. Korleis i all verda kan det skje? Slikt sludder er det pride står for. Og alle klappar og feirar. Men det er ingenting å feira. Absolutt ingenting. Men det er all grunn til å åtvara mot desse folka og heiagjengen deira. 

Pride har lege beslag på juni månad då dei på dagleg basis er veldig påtrengande. Det er litt av ein bragd. Men så jobbar dei flittig for å nå målet sitt, kva no det enn måtte vera. 



Pride og menneskerettane

Priderørsla hevdar ofte  at LHBTQ+-personar får dei grunnleggjande menneskerettane sine krenka i dagens samfunn. Men det stemmer ikkje. Det er ingen artiklar i FN si Menneskerettsfråsegn som sikrar spesielle rettar til LHBTQ+-personar. Seksuelle rettar er ikkje nemnde i det heile tatt faktisk. Det einaste som kan minna om dette er artikkel 16 som sikrar ei vaksen kvinne og ein vaksen mann å gifta seg med kvarandre og stifta familie om dei ønskjer det. 

LHBTQ+-personar har rettar i det norske samfunnet, men dette er særrettar nedfelt i norsk lov, men ikkje i Menneskerettsfråsegna. Det er viktig å få presisert dette. 

Menneskerettsfråsegna artikkel 16

  1. Vaksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og skipe familie utan avgrensing av noko slag på grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Dei har krav på dei same rettane når det gjeld ekteskapet, både så lenge ekteskapet varer og medan det blir løyst opp.
  2. Ekteskapet må berre kome i stand etter fritt og fullt samtykke frå begge partar.
  3. Familien er den naturlege og grunnleggjande eininga i samfunnet og har krav på at staten og samfunnet vernar om det.

Del 1 av denne menneskeretten blir dagleg krenka i Noreg sidan flyktningar ikkje kan gifta seg utan å ha fått lovleg opphald. Derimot kan dei leva som om dei er gifte. Det er det ingen som bryr seg om. Men for nokon er det utenkjeleg å leva saman som gifte utan å vera det. Desse blir blir av den norske stat frårøva verdifulle år som familiefolk.  

Retten til å gifta seg gjeld på tvers av religiøse, etniske, nasjonale og kulturelle skiljelinjer. Dette er eit ideal som blir krenka over alt i verda, ikkje minst i India der det nærast er utenkjeleg at ei kvinne skal kunna gifta seg med ein mann som kjem frå ein lågare kaste i samfunnet, sjølv om kastesystemet er forbode ved lov. 

Vidare er det også utenkjeleg for ei muslimsk kvinne å gifta seg med ein kristen mann, eller ein mann frå kva som helst annan religion for den saks skuld. Så me forstår at dette er ein høgaktuell menneskerett. 

Del 2 av denne artikkelen blir broten i mange land der unge jenter blir tvinga til å gifta seg med eldre menn. Det er titusenvis av slike menneskelege tragediar som skjer kvart einaste år. 

Eg er veldig glad for del 3. Der blir det fastslått at kjernefamilien med mor, far og barn er samfunnet si grunncelle, og har rett på spesielt vern frå styresmaktene si side. I dag blir alle slags familiekonstellasjonar sett på som likeverdige i Noreg og mange vestlege land, men Menneskerettsfråsegna tenkjer høgast om kjernefamilien og vil at styresmaktene skal favorisera denne. 

lørdag 22. april 2023

Ein høyringssvar

Regjeringa vil redusera på den tida småbarnsforledre skal kunna motta kontantstøtte for barna sine. Her er mitt høyringssvar på regjeringa sitt forslag: 

Tre ting

For det første: Dei to første leveåra er overlag viktig for barnas utvikling. I denne tida skal den grunnleggjande tryggleiken på plass, og all forskning (og alt sunt vit), tilseier at det er godt for dei små barna å vera mest mogeleg saman med foreldra, og helst mor, i denne tida. Ingenting tilseier noko anna.

For det andre: Arbeidarpartiet har frå kontantstøtteordninga vart innført arbeidd hektisk for å fjerna ho. Ikkje fordi kontantstøtte er dårleg for barna, men meir av ideologiske grunnar. At barna er statens barn, er ein sjuk idè som gåt heilt attende til den greske bystaten Sparta, og seinare adoptert av allskens totalitære regimer. Følgjen av å redusera kontantstøttetida blir redusert fridom for mange familiar, men også at det berre blir rike og velståande familiar kan unna seg den gleda som det er for barna å ha det stabilt og trygt dei første leveråra. Berre barna til dei rike skal altså få sjansen til å sleppa den forferdelege seperasjonsangsten som mange småbarn opplever ved å bli plassert alt for tidleg i barnehage.

For det tredje: Det ligg eit overformynderi i dette. AP har i mange tiår meint at kvinna er den einaste rette som kan bestemma om eit unnfanga barn skal få leva eller om det må døy. Men når det gjeld kor lenge ho skal få ha gleda av å vera saman med barnet sitt under trygge økonomiske tilhøve, då er det staten som veit best. Dette opplever eg noko hyklerisk. Tillit i eine enden. Mistillit i den andre. Difor beklagar eg at regjeringa har bestemt seg for å forkorta kontantstøttetida. I staden bør ho auka både støtta og lengden på ho. Det ville ha tent barnet, familien og samfunnet godt.

mvh

Jens Thoresen

 

mandag 17. april 2023

Menneskerettsfråsegna artikkel 15

 1. Alle har rett til eit statsborgarskap.

2. Ingen skal misse statsborgarskapet sitt vilkårleg, eller bli nekta retten til å endre det.

Statsborgarskap i eit anstendig land er eit grunnleggjande gode for eitkvart menneske. Eg skriv anstendig fordi det er ganske mange land som blir styrt av despotar og dynastier som sug alt dei kan ut av folket sitt i staden for å tena det.   

At alle har rett til statsborgarskap, synest vera sjølvsagt. Men det er det ikkje. FN skriv at det er over 10 millionar statslause menneske i verda. Mange nr.2-barn i Kina er til dømes ikkje registrerte i offentlege register rett og slett fordi det lenge var forbode å få meir enn eitt barn i Kina. Desse uregistrerte menneska er på mange måter ikkje-eksisterande for storsamfunnet, det er berre kjende av familien og Gud, og dei manglar rett til helsehjelp, utdanning, arbeid og kva det skal vera. Slik blir artikkel 15 Menneskerettsfråsegna  broten systematisk i Kina, saman med retten til liv og privatliv, til det å ytra seg, organisera seg og til å tena Gud. Den kinesiske presidenten og kommuniskpartiet han leier bryr seg i det heile lite og ingenting om Menneskerettsfråsegna som landet har ratifisert.  

I Noreg lever over 2400  statslause. Det er i hovudsak flyktningar som mangla pass eller andre gode identitetspapirer då dei kom til landet. Dei kan bli verande ufatteleg lenge i Noreg på ufatteleg små ytingar. FN sin Høgkommisær for flyktningar kritiserer Noreg for dårleg handsaming av statslause flyktningar. Dei har t.d. ikkje rett til å arbeid eller utdanning, ei heller til medisinsk hjelp utover det akutte. Blir dei gamle,  er det ingen pensjon å få for dei. Norske styresmakter vil helst senda dei attende til eitt eller anna heimland, men utan pass, vil ikkje noko anna land i verda vedkjenna seg dei som sine og ta imot dei ved retur. 

Norske utlendingsstyresmakter gjer livet inderleg surt for dei som ikkje kan identifisera seg skikkeleg når dei kjem til landet. Det ligg mange, mange magre år framfor dei som kjem utan gyldige ID-papirer til landet. 

Men det slo meg ein tanke: Mange seksualbrotsmenn får ny identitet av styresmaktene når dei kjem ut av fengsel. Kanskje kunne dette også vera løysinga for papirlause flyktningar? Det skulle vel vera mogeleg for den eine når det er det for den andre?

At ingen skal nektast å få endra statsborgarskapet sitt, er vel helst teori, men ein nydeleg tanke. Dersom landa som har ratifisert Menneskerettsfråsegna etterleva denne, ville livet blitt langt enklare for mange. 

torsdag 13. april 2023

Menneskerettsfråsegna artikkel 14

 1. Alle som blir forfølgde har rett til å søkje og ta imot asyl i eit anna land.

2. Denne retten gjeld ikkje i rettssakar som har røynleg grunnlag i upolitiske brotsverk eller handlingar som strir mot formålet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.

Forfølging av etniske minoritetar eller av religiøse eller politiske dissidentar er eit megastort problem i mange land. 

Forfølging kan koma frå styresmaktene i landet, eller frå meir lokale krefter. Dei siste åra har væpna ekstremistar som IS og Boko Haram utsett meiningsmotstandarar for stygge overgrep. Nokre gongar er det familiar som utset familiemedlemmer for den ytterste fare. 

Asylretten gjeld i hovudsak for folk som vert forfølgde av styresmaktene, sjølv om forfølginga på ingen måte er avgrensa til desse. 

I følge snl.no er forfølging definert som gjentekne  grove krenkingar mot enkeltpersonar eller grupper utført av styresmakter eller andre maktpersonar. 

I dag opplever 350 millionar kristne i over 100 land ei eller anna form for forfølging. I Nord-Korea, Afghanistan, Eritrea, Iran, Nigeria, India, Kina og Saudi Arabia er forfølginga tung. 

Rohingyane i Myanmar er døme på ein etnisk minoritet som i dag blir forfølgde av majoritetsbefolkninga. 

Norske styresmakter sår ofte tvil om asylsøkjarar er forfølgde når dei søkjer asyl. Stundom er beviskrava skyhøge for dei stakkars asylantane. Særleg opplever iranarar, afghanarar og eritrearar dette. 

Del 2 avgrensar asylretten til folk som rømer utan å ha gjort noko kriminelt. Det er rett og rimeleg. 

lørdag 25. mars 2023

Påska 2023. Palmesøndag

 Jesu siste påske starta den søndagen då han reid inn i Jerusalem på eit esel, og læresveinane hylla han med hosiannarop og svingande palmegreiner.

Det låg forventningar i lufta, forventningar om vekking og nye tider, om gjennombrot for Guds rike på jorda, og det var lovsong og glede.

No skulle dei framande maktene ut, og Gud skulle styra Israel gjennom sin Messias. Det var dei sikre på. Og det rare var: det var dei trass i at Jesus minst tre gonger hadde sagt til dei at han skulle opp til Jerusalem for å bli torturert, døy på ein kross, for så å stå opp att frå dei døde den tredje dagen. Men det gjekk ikkje inn.

Kva kan me læra av dette?

Vel, Jesus måtte lida og døy for å frelsa oss frå våre synder. Det var ingen veg utanom. Akkurat denne hendinga er og blir heilt unik. Berre Gud som menneske kunne betale for våre synder.

Men Paulus skriv likevel noko spesielt i Kolossarbrevet 1:24, nemleg at han, i si teneste for kyrkja, måtte oppfylla det som enno manglar i Kristi liding.

Eg er ikkje heilt sikker på om eg forstår han rett, men det eg trur han vil seia er at vekking og liding høyrer saman. Det er ingen veg utanom. Der evangeliet går fram, samlar djevelen troppane sine og sørger for at dei som forkynner og vitnar får motstand, slik me ser det i  Nord-Korea, Afghanistan, Pakistan, Iran, Kina, Somalia, dei sentralasiatiske republikkane Eritrea og India, for å nemna nokre slike land.

Kva med oss her i Noreg og vesten? Her hos oss er det enno slik at djevelen når langt lenger med sin kamp mot Gud ved å forføra oss kristne i staden for å forfølga oss. Han får oss så lett til å adoptera verdiane sine som handlar om makt, ære, anerkjenning, pengar og komfort. Særleg det siste. Og så lenge dette er det me set mest pris på, klarar han fint å halda oss nede, og han klarar til og med å ribba mange for tru.

Difor ber me slik i dag: Gode Gud og Far! Vekk oss slik at Kristus kan lysa for oss. Me vil gjerne adopterer dine verdiar som våre. Hjelp oss å søka ditt ansikt, modig vitna om Jesus, forkynna evangeliet, syna godleik, lækja sjuke og reisa oss og tala mot all type vondskap.  Amen!