pastorbloggen
lørdag 23. april 2022
Brev til kunnskapsminister Tonje Brenna
søndag 17. april 2022
Han stod opp med guddomsvelde
Kjære lesar!
Gratulera med dagen. Det er 1.påskedag, historias største sigersdag. Triumferande stod Jesus opp frå dei døde den tredje dagen etter sin død, og han lever midt i mellom oss. For alltid er alle våre synder fjerna frå Guds ansikt, borte vekk, og dei kan aldri kallast attende. Difor gå frimodig til din skapar og Far i Jesu namn, kast deg i hans favn. Det er ingenting der som kan fordømma deg, der er det pur guddommeleg kjærleik som vil omfavna deg for evig.
onsdag 30. mars 2022
Jødefolket i fortid, notid og framtid
Då eg sat og bladde gjennom nokre TV-kanalar i går kveld, kom eg brått over ei sending med reinskore antisemittisk innhald. Personen i TV-ruta tala om jødefolket sine usympatiske sider og deira «sjuke» idear. Om han var nazist eller ein som kjempa for palestinarane sine rettar, det veit eg ikkje, men han gjorde i alle fall alt han kunne for å framstilla dette vakre folket som eit vondsinna og ekstremt innbilsk folk som ikkje har den minste respekt eller omsorg for folk som ikkje er jødar, eit folk som tilstrebar verdsherredøme, og eg tenkte: Denne mannen hadde glatt fått jobb på kontoret til Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels.
Sidan eg er
glad i jødane, ja, fordi eg kan takka jødefolket for at eg kjenner Gud,
inspirerte denne mannen meg til å skriva noko fint om dette folket som faktisk har
ein heilt særeigen posisjon i historia, om ein likar det eller ikkje.
Det første
eg vil peika på er det faktum at Bibelen, som gjennom snart to tusen år har vore verdas mest utbreidde og lesne bok, er eit heilt gjennom jødisk dokument, det
gjeld både Det gamle og Det nye testamentet.
Denne boka
har meir enn noko anna munnleg eller skriftleg kjelde forma måten me tenkjer og
lever på i vår del av verda. Ord som nestekjærleik og tilgjeving stammar frå
Bibelen. I samfunn der Bibelen ikkje er kjent, eksisterer det kanskje ikkje ein gong
ord i språket for desse verdiane. Og i
samfunn som utfordrar eller motarbeidar Bibelens verdsbilete, blir det fort eit
kaldare klima mellom folk. Nestekjærleiken hentar nemleg krafta si frå Guds evige kjærleik
til kvart einaste menneske på jorda, og når me tilgjev kvarandre så har me Gud
som førebilete, han som ofra Sonen sin for å kunna tilgje oss alle når me innrømmer
feila våre.
Ja, jødane
er Guds utvalde folk, og han har valt å gjera seg kjent for verda gjennom dette
folket. Det gjorde han ikkje fordi dei har ein høgare verdi enn andre menneske,
eller fordi dei har føresetnader som andre ikkje har, nei, les me i Bibelen,
han valde dei ut fordi dei var mellom dei minst viktige folkeslaga i verda. For
Gud har det med å velja ut dei som ingen andre vil ha, slik at hans verk blir
forstått av alle som det det er: nemleg HANS.
Gud og
jødefolket er for evig linka saman på ein spesiell måte. Det grunnleggjande
kristne dogmet kallar me inkarnasjonen, det at Gud vart menneske for å frelsa
menneska attende til seg sjølv. Jesus Kristus er den inkarnerte Gud. Men då Gud
vart menneske, valde han ikkje å bli tysker, russer, arabar, amerikaner eller
nordmann, nei han vart jøde. Det inneber at alle som skal tilbe Gud, må tilbe han
som med rette er «kongen over jødane». For evig er Gud jøde.
Det jødehatet
som har vore eit fast innslag i «kristne» land under nesten heile kyrkja si historie,
er difor svært merkeleg, men profetert i Bibelen. Moses heldt ein tale for 3200
år sidan der han tydeleg sa frå om at dersom folket valde å dyrka framande
gudar og leva etter sine lyster, ville dei bli spreidde over heile jorda og
hata av alle. Og slik gjekk det. Kristus var Guds veg for Israel. Men dei valda
han bort, og resultatet vart som Jesus profeterte i år 33 då han såg det vakre
Herodestemplet bada i kveldssola. Han gret og sa: «Her vil det ikkje liggja att
stein på stein. Jerusalem, Jerusalem, du som slo profetane i hel, om du berre visste kva det er som tener
til din fred, men no er det løynt for augo dine. Eg ville samla dykk som ei
høne samlar kyllingane under vengjene sine. Men de ville ikkje!»
Tempelet vart rive ned og brent i år 70 e. Kr. av general Titus og hans brutale
hærar. Det hende etter at jødane hadde gjennomført eit vellukka opprør og
fordrive romarane frå landet. Befolkninga i Jerusalem vart straffa på det mest
forferdelege då romarane kom attende og beleira byen. Folket vart fullstendig
utsvelt før byen vart innteken og demontert. Tempelet vart rive, og
det einaste som er att i dag er Klagemuren på nedsida av tempelhøgda der jødane
kjem og ber sine bøner.
Ein ny
katastrofe inntraff i åra 132-136 då det i Israel framsto ein messiansk skapnad
som vart kalla Simon bar Kokhba (Stjernesonen). Også dette opprøret starta
godt. Men romarane slo hardt attende, og den siste rest av jødar måtte rømma landet hals over hovudet.
Dei siste
2000 åra har det jødiske folket vore å finna i nær sagt alle land, og dei har verkeleg
vore hata av mange, særleg i dei tradisjonelt sett kristne nasjonane. Jødehatet
var faktisk så massivt i Noreg for 200 år sidan at §2 i Grunnlova av 1814
nekta jødane tilgang til riket. Det var ganske eksepsjonelt.
Vidare var
det heilt spesielt at under den 2.verdskrigen var det norsk politi som fekk
arrestert norske jødar for å transportera dei til gassdøden i Auschwitz. Å
arrestera skuldlause menneske burde ha vore utenkjeleg for norske politimenn,
men dei gjorde det likevel, og ingen av dei kan vel med handa på hjarta seia at
dei ikkje visste kva dei gjorde.
Marthe Michelet
har i den omdiskuterte boka si «Hva visste Hjemmefronten» tydeleg påvist at Heimefrontsleiinga
visste at jødane skulle arresterast i oktober-november 1942, men at dei ikkje
hadde nokon trong for å åtvara dei jødiske familiane om dette. Det fanst
viktigare ting å halda på med enn å berga jødar. Vart jødane vurderte som
annanrangs nordmenn. Ting kan tyda på det.
I England vart
alle jødar landsforviste i 1290 av kong Edvard den 1. Då hadde han lenge
plyndra dei for all rikdom som han finansierte krigane sine med, og halshogd 300 av leiarane deira.
I Spania hadde
jødane gjennom mange hundre år stort sett levd i fred under maurisk overherredøme,
og den særeigne sefardiske kulturen vaks fram der. Men i 1492
vart både dei og maurane landsforviste av kong Ferdinand og dronning Isabella,
og mange vart drepne.
Dei
sefardiske jødane vandra så gjennom Europa og hamna i Tyskland og i Aust-Europa,
der dei måtte gjennomleva eit utal av pogromar som kulminerte med Holocaust,
Hitlers store brennoffer, frå 1942-45.
Men i dei
jødiske skriftene er håpet aldri langt borte. Profeten Esekiel som levde på 600
og 500-talet før Kristus såg at diasporaen ikkje kom til å bli enden på visa
for jødefolket. Han såg at det skulle få koma ei tid då folket skulle få reisa attende
til Israel, og der ville Herren sjølv, som ein god gjetar, ta seg av dei med truskap
og klokskap. Alle burde unna seg å lesa kapittel 34-37 i Esekielboka. Det er
litteratur i særklasse med ein klår bodskap til vår tid.
Gud sa til
det jødiske folket sin stamfar, Abraham: «Eg vil velsigna dei som velsignar
deg, og forbanna dei som forbannar deg, og i det skal alle folkeslag på jorda
bli velsigna.»
Me har sett
korleis dette har skjedd gjennom Jesus Kristus og Bibelen. Men Gud har også velsigna oss på
andre måtar. Uvanleg mange framifrå forfattarar og vitskapsfolk er jødiske. T.d.
er 20% av alle nobelprisvinnarar jødar, og mellom dei er vel kanskje Albert
Einstein og Bob Dylan dei mest kjende.
Jødane
begynte å returnera til Israel på 1800-talet, medan området enno var under
tyrkisk overherredøme (det osmanske riket som hadde røtene sine attende til
1400-talet), og den 14.mai 1948 vart staten Israel etablert som ein jødisk
stat. Dette er starten på oppfyllinga av det profetiske ordet om at heile dette
folket ein dag skal koma attende til Israels fjell, og dei skal godkjenna og
famna Jesus som sin Messias. Når det skjer, skriv Paulus i Romarbrevet kapittel
11, vil den historiske skruen få ei kraftig dreiing i positiv retning. Då vil verdas
nasjonar opna seg opp for kristen forkynning, og menneska vil oppdaga sanninga om Kristus, forkasta ikkje-gudane sine, og ta imot Han og gåvene hans med stor
glede. Det blir den endelege velsigninga som Gud vil gje verda gjennom jødane.
Eg elskar
det jødiske folket, og eg ber for dei at Herren skal halda den gode handa si
over dei og verna dei mot all type åtak og terror, at dei skal få leva i fred i
landet sitt og at dei skal venda seg bort frå synda og begynna å tru på Jeshua
Mashiach, Jesus Kristus.
onsdag 2. mars 2022
Menneskerettsfråsegna artikkel 8
"Einkvar har rett til effektiv hjelp av kompetente nasjonale domstolar mot handlingar som krenkjer dei grunnleggjarne rettane han er gjeven i forfatning eller lov."
Dei grunnleggjande rettane må vera dei rettane som er nemnde i Menneskerettsfråsegna og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Blir desse krenka, skal domstolane straks gripa inn og retta opp feilen som er gjort.
Det må bety at desse menneskerettsdokumenta må vera integrert del av eitkvart lands lovverk.
Domstolane skal sørga for rettstryggleik for alle, og dei skal hjelpa vanlege folk slik at dei ikkje får dei grunnleggjande rettane sine krenka eller innskrenka, underforstått av staten.
I mange land er det dårleg maktfordeling, og domstolane er som ein forlenga arm av styresmaktene. Russland er eit ubehageleg døme på det. Men landet er slett ikkje åleine. Alle kommunistiske og muslimske statar er meir eller mindre i denne kategorien.
lørdag 20. november 2021
Menneskerettsfråsegna artikkel 7
"Alle er like for lova, og har utan diskriminering rett til same vern av lova. Alle har krav på same vern mot diskriminering i strid med denne fråsegna, og mot ein kvar oppfordring til slik diskriminering."
Diskriminering er det same som forskjellsbehandling. Denne artikkelen handlar ikkje direkte om diskriminering i og for seg. I mange situasjonar er diskriminering heilt naudsynt, til dømes i skulesamanheng der kvart barn på handsamast etter dei føresetnader dei har, og ofte må jenter og gutar handsamast ulikt. Men det denne artikkelen handlar om er at det er dei same lovene som skal gjelda for alle vaksne personar i eit land uansett kjønn, etnisk bakgrunn, nasjonalitet osv.
Men det er jo ikkje slik. I India t.d. er dei kastelause så godt som rettslause, og religiøse minoritetar i Pakistan er svært utsette for å bli tiltalte for blasfemi i dømde til livsvarig fengsel, eller til døden. I dette landet er ikkje lovene laga for å verna minoritetar, men for å gjera livet vanskeleg for dei.
Og igjen ser me det: Ufødde barn er heller ikkje verna av lova slik som fødde barn. Så lovene om sjølvbestemt abort kan ikkje stå seg heller mot artikkel 7 i Menneskerettsfråsegna.
fredag 19. november 2021
Menneskerettsfråsegna artikkel 6
"Eitkvart menneske har overalt krav på bli rekna som eit rettssubjekt!"
Å vera eit rettssubjekt er å vera verna av eit lands lover, og ikkje bli straffa utan lov og dom.
Det inneber også retten til å bli registrert i manntal, og til å stå ansvarleg for sitt eige liv.
Under den 2.verdskrigen var korkje jødar eller sigøynarar rekna som rettssubjekt, og vart utsett for brutal etnisk reinsing.
I våre dagar er det slik at mange kinesiske barn vert fødde "ulovleg" utan at dei vert registrert noko register, og barna går gjennom sitt korte liv utan rett til helsehjelp og utdanning. Dei eksisterer ikkje i nokon manntal på jorda, og er i praksis rettslause. Det gjeld også ein god del sigøynarar i Europa som lever utanfor samfunnet og er på eit vis "ikkje-eksisterande".
Ufødde barn blir ikkje rekna som rettssubjekt i store deler av verda. I Noreg ikkje før etter veke 12, og no ser det ut til at dette vert skubba framover til veke 18. Desse kan ikkje ein gong nyta den mest grunnleggjande av alle menneskerettar: retten til liv. Slik er det trass i at denne artikkelen snakkar om "eitkvart menneske". Det er vanskeleg å grunngje kvifor ufødde barn ikkje kjem inn under nemninga "eitkvart menneske".
Å fråta nokon retten til å vera eit rettssubjekt er eit offentleg brotsverk, ikkje noko mindre, og det krenkar Menneskerettsfråsegna artikkel 6.
søndag 31. oktober 2021
REFORMASJONSDAGEN
Det er REFORMASJONSDAGEN i dag, og me har alle grunn til å gratulera kvarandre. For 504 år sidan offentleggjorde Martin Luther sin protest mot den skammelege avlatshandelen som Den romersk katolske kyrkja hadde sett i gong for å finansiera bygginga av Peterskyrkja i Rom, og sikkert også nokre andre av Pave Leo X sine vanvittige byggeprosjekt i "den evige stad". Leo var i det heile eit ødeland som tømte kyrkjekassa for pengar. Han hadde alltid trong for meir, noko som motiverte han sterkt til setja i gong denne kreative og proaktive formen for avlatshandel. Dei som kjøpte avlatsbrev kunne korta ned den tida dei sjølve, eller slekt og vener, måtte tilbringa i skirsrselden før dei kunne stiga inn i himmelriet. Slik vart avlatsbreva marknadsførte. Kyrkja sat med nøkkelen til hjelpa folk med eit problem kyrkja sjølv hadde konstruert, og hjelp skulle folk få, berre dei ville betala.
31.oktober 1517 kom til å endra retningen på verdshistoria. Det er ingen tvil om det. Med dei 95 tesane som han spikra opp på døra til slottskyrkja i Wittenberg, problematiserte Luther heile avlatshandelen, og avviste heile greia som paveleg oppspinn. Det utløyste ei kraft som skapte store endringar i verda.
Martin Luther vart lyst i bann, og etter riksdagen i Worms i 1521 vart han også fredlaus. Du skjønar at når den kristne forkynninga trugar folks inntekstgrunnlag, bryt det som regel ut forfølging mot forkynnaren. Mammons makt er formidabel.
Me såg det også i Jesu liv. Det var då han jaga ut pengvekslarane i templet på Palmesøndag, at det vart fortgang i prosessen med å få han drepen. Det gjekk mindre enn ei veke før det var overstått.
Reformasjonen starta 31.oktober 1517, men utvikla seg med stor fart heile det neste tiåret. Det vart ikkje berre slutt på avlatshandel. Sølibatet for prestar vart avvikla. Likeeins læra om at paven er ufeilbarleg, Folk trong ikkje lenger svelgja unna alt det som prestane sa. Dei fekk Bibelen omsett til morsmåla sine. slik at dei sjølve kunne lesa Guds ord, og vurdera om det som vart sagt dei heldt mål. Då evangeliet om Jesus vart gjenoppdaga i sin edle form, var det som om sola stod opp over Europa. Dei oppdaga at Guds frelse er ei gåve som me menneske berre kan ta imot i tru. Og då folk skjøna DET, braut jubelen laus i alle land, og sidan den tida har denne mektige bodskapen om Jesus spreidd seg over heile verda, og gleda vil ingen ende ta.