onsdag 21. juli 2010

søndag 18. juli 2010

Bibelen som kjelde til all kristendom

Bibelen er kjelda til all kristen tru. Der møter me Gud som skapar, Jesus som frelsar og Den Heilage Ande som inspirator og kraftkjelde.

Bibelen er boka over alle bøker. Inga bok i verda kan måla seg med den i utbreiing (meir eller mindre omsett til 2800 språk), og inga bok har som Bibelen forma både enkeltmenneske, nasjonar og heile kulturar. Kvifor er det slik? Fordi den som les Bibelen med eit ope sinn merkar den veldige autoriteten i det som står der. Orda lever. Dei smakar godt, ofte sterkt, nokre gongar ramsalt, andre tider beiskt, det er ord frå Gud talt inn i menneskers daglege liv i fred som i krig, i medgang som i motgang, i velstand som i fattigdom, i fridom som i trældom, ord som opnar opp ei ny verd for lesaren, opnar opp ein veg inn i Guds tanke og vilje, ja, inn til Gud.

Bibelen er eit rop frå Gud til fortapte og vrange menneske, eit kall til nytt fellesskap. Han ber oss om å snu oss bort frå synd og vondskap og begynna å dyrka det gode og det sanne, og fellesskapet med Han som kjelde til alt godt og sant.

Bibelen er vanskeleg å forstå, seier mange. Men det er sjølvsagt ikkje sant. Noko er vanskeleg å forstå, men veldig mykje er lett å forstå. Mark Twain sa det slik: "Folk flest har problemer med det i Bibelen dei ikkje forstår. Eg har problemer med det eg forstår". Han fann orda svært utfordrande. Og igjen er me attende til dette: Problemet er ikkje intellektuelt, men moralsk.

Ein annan sa det slik: "Personar er ikkje motstandarar av Bibelen fordi han motseier seg sjølv, men fordi han motseier DEI. "

Bibelens bodskap er så radikal at det har vore viktig for det moderne menneske å finna gode grunnar for å sleppa å ta han alvorleg. Skulle Bibelen vera sann, kan ingen lenger leva etter sitt eige hovud (noko som me likar godt), men etter Guds. Alt anna ville vore det reine sjølvmordet.

Fellesskap føreset kommunkasjon. I Bibelen kommuniserer Gud sine tankar og sitt hjarta til oss, og det han seier fordrar endring. Skal det gå oss vel, kan me ikkje leva på sjølvstyr etter våre lyster, men bøya oss for Guds vilje og leva ærlege liv i kjærleik til han og vår neste.

torsdag 15. juli 2010

Kven må betala? Om å ta kostnadane for skadeverk

Det har hendt her heime at ein av barna har lånt bilen og kome attende med ein skade på ein skjerm eller ei dør. Utan inntekt og penger, har det ikkje vore mogeleg for dei å gjera opp for seg. Kven er det då som må ta kostnaden? Foreldrene naturlegvis. Foreldrene er til for barna sine, og løyser dei ut ved å betala det som er umogeleg for dei sjølve.

Gud er vår alles far, og som far stiller han opp for oss for å dekka inn kostnaden ved den skaden me har påført han og oss sjølve, ofte berre for å henta ut ein kortsiktig gevinst.

Då Jesus døydde på krossen, vart all di og mi skuld betalt. I Bibelen les me at "Gud var i Kristus og forsonte verda med seg sjølv." Han forsonte oss med seg sjølv ved å betala med sitt eige liv og blod den skaden me hadde påført hans namns ære og kvarandres vel.

Gud er ein god far som villig gav oss Sonen sin for å gjera opp vårt rekneskap. Me får fritt koma til han i tillit til at alt er i orden. Men kvar og ein av oss må koma og gjera oss nytte av Kristi store verk. Ta mot til deg og snakk ut med Gud og overgje deg til Han i Jesu namn.

tirsdag 13. juli 2010

Vend om!

Ingenting er så vanskeleg for oss menneske som å innrømma at me tek feil. Sjølv i små saker kan det vera vanskeleg å endra oppfatning. Me står ofte på vårt til alle argument er oppbrukt, og når det har skjedd, hevar me stemmene våre for å prøva å halda stand på den måten.

Jesus sa til folket at dei måtte venda om og endra livskursen totalt, og han gav dei ein gylden sjanse til det. Han sa: "Himmelriket er nær!"

Tenk deg eit menneske som er teken av ei elv i flaum. Det driv hjelpelaust av garde ned mot foss og stryk, mot døden. Det har ikkje krefter til å snu eller koma seg til land. Det er fortapt og treng berging, treng å gripa tak i ei livlinje, ein redningsmann eller ein livbøye.

Slik er det med oss menneske. Me er fanga inn av ein flaum av krefter i oss og rundt oss som driv oss bort frå Gud og i den evige død. Men "himmelriket er nær". Jesus er nær, og han er vår redningsmann. For å bli frelst må me overgje oss til han. Me kan ikkje frelsa oss sjølve, men me kan snu oss til Jesus og gje oss han i vald. Å venda om, er å overgje seg til Jesus og stola på han.
Det må du gjera medan det er tid for det.

lørdag 10. juli 2010

Når livet er skjørt!

Onsdag miste ein ung mann på 19 år livet i ei drukningsulukke på Bømlo i Hordaland. I dag var eg heime hos familien for å syna medkjensle og solidaritet. Sorga var tung og svart. Om føremiddagen ulukkesdagen var alt så lyst og lett hos ein familie som for ikkje så lenge sidan hadde fått innvilga asyl i Noreg, om ettermiddagen var alt prega av den mørkaste fortviling . Avstanden mellom liv og død er ofte så ufatteleg kort.

Moses bad slik: "Herre, lær oss å telja dagane våre, slik at me kan få visdom i hjarta!" Salme 90,12. Korleis kan eit menneske telja dagane sine? Det er ikkje så vanskeleg. Kan du telja til 1, så kan du telja dagane dine. For du har berre denne eine dagen til rådvelde. Visdomen ligg i å leva kvar dag som om han var den siste, og alltid sørgja for å ha eit rett og godt høve både til Gud og til sine medmenneske, alltid vera klar til å stå framfor Kristi domstol som eit tilgitt og rettferdiggjort menneske, kort sagt: ha orden på tinga. Har du det? Kan du møta Gud i dag med eit reint samvit og vita at du vil bli godkjent? Regelen er: Den som har invitert Jesus inn i livet sitt, vil bli invitert inn i hans gode himmel. Den som stiller Jesus utanfor livet sitt, vil bil stilt utanfor Guds himmel. Så du får sjå å koma deg i posisjon, alt i dag om du høyrer hans røyst.

fredag 9. juli 2010

Alle trur på blekkspruten Paul


Den tyske blekkspruten Paul er synsk, hevdar ABC-nyheter. Han spår kven som vinn og taper fotballkampar i VM. To boksar med påklistra nasjonsflagg på vert seinka ned i akvariet til Paul. Oppi boksane er det muslingar. Kryp han først oppi ein boks med tysk flagg for eta det han finn der, er det Tyskland som vinn kampen osv. Altså eit enkelt konsept.

Så langt i VM har Paul ikkje teke feil, blir det sagt. Han "spådde" at Tyskland skulle tapa både for Serbia og Spania, og vinna mot England og Argentina.

I 1998 spelte Noreg mot Brasil. Den gongen gav Gud denne skribenten merkeleg nok eit ganske tydeleg signal om at Noreg, mot alle odds, skulle vinna. Den gongen var det nok mest for å overtyda ein kollega av meg om at Gud finst og bryr seg. MIRAKELKAMPEN, sto det på forsida i Dagbladet dagen etterpå. Og det var det. Dumt at eg ikkje spela på oddsen den gongen. Det ville ha gjeve fin gevinst.

At Gud bryr seg om fotball, er jo artig. Men mest av alt bryr han seg om deg. Du kan be til han om kva det skal vera her i livet. Ingenting er utanfor hans interesseområdet, ei heller utanfor hans makt. Snakk med han som ein ven, eller som eit barn med mor eller far, om det gjev god meining for deg, og gjer din eigen personlege erfaring av Gud som DIN Gud.

torsdag 8. juli 2010

Å sjå Gud, eit spørsmål med moralske implikasjonar

Jurij Gagarin var det første menneske som vart skote opp i verdsrommet. Det var i 1961. Då han kom attende, kunne han triumferande fortelja at han ikkje kunne sjå nokon gud der oppe, og dei ateistiske styresemaktene i Sovjetunionen fekk eit kjærkome argument i sin antireligiøse propaganda.

Jurij Gagarin vart ein nasjonal helt, og alle ungdomane i landet vart fortalt at Gagarin ein gong for alle hadde gravlagt førestellinga om Gud.

Men ei kristen jente i ein skuleklasse kunne sin bibel. Då læraren fortalde om kva Gagarin ikkje hadde sett, rekte jenta opp handa si og sa: "Men det må berre bety at Gagarin har eit ureint hjarta. For det står skrive at "lukkelege er dei reine av hjarta, dei skal sjå Gud!""

Jenta traff spikaren på hovudet. Problemet er moralsk, ikkje intellektuelt. Menneska kan ikkje sjå Gud fordi syndene deira skuggar for han. Menneska elskar umoralen sin, løgnene, horeriet, sviket, latskapen, sjølvdyrkinga, sjølvhevdinga, nytingssjuka, griskheten, rasismen og kynismen, og dersom dei ikkje begynner å sørgja over sin tilstand og innrømmer sine brudd på Guds gode vilje, kan dei aldri sjå Gud. Men dei som sannar syndene sine, vil få dei tilgjevne, og dei merkar straks at dei har ein Gud som er nær hos dei og som elskar dei. Jesus Kristus kom til verda for å gje oss tilgjeving for synd og for å reinsa hjarto våre slik at me kjem på bølgelengde med Gud i himmelen. Om du ikkje har gjort det: Sann syndene dine og opplev Jesu forvandlande kraft i livet ditt.

onsdag 7. juli 2010

Finale for livet

Nederland slo Uruguay, 3-2 og er i VM-finalen. Der vil det enda med siger eller tap. Mange ting avgjer: Kviliteten på laget, og kvaliteten på motstandarane.

Me er alle finalistar i våre eigne liv. Det vil enda med siger eller tap, himmel eller helvete, evig glede eller evig sorg. Det avgjerande er om du har Jesus Kristus med på laget ditt eller ikkje. Berre han held mål når du står for Guds domstol, og har du han med deg, treng du ikkje vera redd for noko som helst. Himmelen er din. Men har du avvist å ha Han som Herre, frelsar, konge, Gud og ven, fell du totalt gjennom i domen. Du har, når sant skal seiast, brote kvar einaste av Herrens bodord, og domen vert deretter: Du vil bli vist bort til den evige eld, ein metafor for den smerte som der møter deg der på "utsida".

Lat ikkje din sorti bli ein tragedie, men ein triumf. Berre Jesus kan sikra deg denne triumfen. Lukk han inn i hjarta ditt i dag, om han ikkje alt har fått sin plass der.

tirsdag 6. juli 2010

Korleis me kan få auga på den usynlege Gud

Då Galileo Galilei tidleg på 1600-talet retta teleskopet sitt mot Jupiter, kunne han sjå noko som ingen andre hadde sett før han, nemleg at planeten hadde månar. Men ikkje berre det, han såg også at månane bevega seg i banar rundt planeten. Då han retta kikkerten sin mot Venus, såg han at denne planeten hadde fasar på same måten som Månen har det, og på den måten kunne han føre prov for at Jorda bevegar seg rundt Sola og ikkje omvendt. Ved å bruka teleskopet, vart det usynlege synleg. På same måten er det med mikroskopet. Det syner oss ei verd av celler og mikroorganismar me ikkje kan sansa av oss sjølve.

Gud har gjeve oss eit instrument som me kan studera Han gjennom: Bibelen. Denne boka opnar for oss ei verd som me ikkje kan sjå inn i via andre kanalar. Her møter me den eine sanne Gud som skapte alt og alle, som elskar oss lidenskapleg og som vil vera ein Far for oss. Her møter me Jesus Kristus, Guds Son, han som forsonte verda med Gud ved å døy på ein kross, og som etter 3 dagar i grava triumferte over døden ved å stå opp att, og Den Heilage Ande som formidlar Guds kraft og liv til alle som vil tru på Jesus og hans verk.

Studer Bibelen med eit ærleg sinn, be Gud om hjelp til å sjå, og du vil finna både Han, og deg sjølv i Han. Lukke til.

mandag 5. juli 2010

Det usynlege

Me er blitt lært opp til å tenkja at det som eksisterer er det me kan registrera med dei 5 sansane våre. Det usanselege og umålelege blir fort rekna som ikkje-eksisterande.

Slik tenkte folk også då den austerikske legen Ignaz Semmelweiss i 1847 for første gong antyda at infeksjonar hadde sin grunn i "usynleg smittestoff", og at ein kunne førebyggja smitte ved å vaska hendene. Kollegane berre lo av han. Dei ville ikkje høyra snakk om noko "usynleg smittestoff". Det var, som me veit, ein fatal feil. I dag er kunnskapen om bakteriar og virus allemannseige, takka vere innsatsen til kjemikaren og mikrobiologen Louis Pasteur som var ein av dei som trudde på Semmelweiss.

Sanninga er at dei aller fleste levande vesen her i verda er usynlege for oss. Dei alle fleste lukter kan me ikkje lukta. Dei aller fleste lydar kan me ikkje høyra. Og rundt oss på alle kantar er det eit vell av elektromagnetiske bølgjer som me ikkje merkar noko til, radiobølgjer, TV-signal, mobiltelefonsignal og mykje meir.

Vårt sanseapparat er ikkje konstruert for alt som finst, og når me skal vurdera eksistensen av noko, kan me ikkje bruka det som utgangspunkt. Då blir konklusjonen fort feil.

Når folk då seier at dei ikkje kan tru på noko anna enn det dei kan sjå og ta på, er det ein stor dårskap. For verkelegheiten er som me forstår mykje mykje større enn sansane våre.

Å tru på ein usynleg Gud er difor korkje komisk eller ulogisk. I alle fall kan ingen avvisa han ut frå at han ikkje er synleg. I staden for å tvila på Gud, må me altså tvila på vår eigen kapasitet til å sansa og kjenna han.

Men den usynlege Gud gjer seg sjølv kjend for den som søkjer han med eit ærleg sinn. Det har historia vist så mange gongar. Også den som skriv desse linjene har opplevd det. For Gud er ein Gud som openberrar seg for dei som kallar på han og ber om å få sjå. Lukke til med det.