Ein ateist finn Gud

Teksten nedanfor er ei bokmeldinga skriven av Eli Bondelid. Eg har sjølv lese boka som Tove Dahl har skrive om sin eigen veg til Gud, "Rapport fra en helomvending", og deler gjerne denne bokmeldinga med lesarane av bloggen.

Tove Dahl var overbevist om at Gud ikke fantes. Troen var bare for nevrotiske og svake mennesker, trodde hun. Men en natt i drømme fikk hun oppleve at det eksisterer en åndelig virkelighet.

”Rapport fra en helomvending. En ateistisk psykiater møter den åndelige virkelighet” er tittel på Tove Dahls bok som er utgitt på Lunde Forlag.

Finnes Gud?

Boken er et sterkt vitnesbyrd om at selv de mest hårdnakkede ateister og agnostikere kan få en guddommelig åpenbaring som forandrer hele livet. Tove Dahl er født i 1938. Hun vokste opp i Bærum, og er nå bosatt i Asker. Hun vokste opp i et hjem med foreldre som kan betegnes som «folkereligiøse».

- Jeg minnes at vi var i kirken på julaften én gang, men det var bare ståplasser. Så jeg bestemte meg for at dette ikke var noe for meg. Hjemme var det å være kristen ikke noe tema, selv om vi ble døpt, konfi rmert og gift i kirken, forteller Tove Dahl. Som barn gikk hun ikke i søndagsskolen, for de mente at den var drevet av folk fra en farlig sekt. Noen år senere fi kk Dahl vite at denne sekten het «Norsk Misjonsforbund». I puberteten kastet hun seg med glød over det meste hun fant av bøker og artikler.

- 17 år gammel var jeg sikker på at verken jeg eller andre kunne svare på spørsmålet om det fi nnes en Gud, skriver Dahl i boken.

Kristen ungdomsforening

Det var en venninne som inviterte henne med i en kristen ungdomsforening, og hun ble med på møter. Hun fi kk høre evangeliet og begynte å lese i Bibelen.

- For å si som sant er, ble jeg ganske fascinert av kristendommen. Og jeg kunne godt tenkt meg å bli kristen. Tenkte faktisk at jeg var det også, for jeg trodde jo på Gud. Men så stilte jeg meg spørsmålet Var det sant at Gud eksisterte? Sier hun. Tove Dahls prøvde å fi nne svaret ved å bruke fornuften, intelligensen og logikken. Hun måtte konkludere med at vitenskap og fornuft er uegnet til å fi nne om Gud fi nnes eller ikke. Og hva var tro? Hun mente det bare var et fi nere ord for innbilning.

Tove Dahl begynte etter hvert å studere medisin og spesialiserte seg i psykiatri. Hun hadde bestemt seg for at tilværelsen består av to dimensjoner: Den fysisk-materielle og den psykisk-sjelelige.

- Gud var en nevrotisk idé. En krykke på veien. Jeg hadde landet på en enkel ateistisk overbevisning, sier hun. Dahl var også overbevist om at etter døden var livet over. - 30 år gammel meldte jeg meg ut av statskirken, for jeg syntes det var så mye ukjærlighet der mot de som har det vanskelig, forteller hun.

Funnet av Gud

Hun var sikker på at Gud ikke fantes, men Gud åpenbarte seg for henne. Tove Dahl nærmet seg 40-årsalderen. Hun hadde det meste; familie, jobb, hobbyer og venner. Men så skjedde det noe.

- En vanlig natt blant vanlige netter hadde jeg en uvanlig og forferdelig drøm. Jeg hadde som folk fl est hatt mang en drøm nattestid, men ingen som denne, skriver hun i boken. Det var et fryktelig mareritt.

Hun våknet med smerter forskjellige steder i kroppen og med en veldig spesiell angst. Som psykiater forsøkte hun å analysere drømmen. Men det var noe med drømmen som fi kk henne til å tenke på en jevnaldrende venninne som dagen før hadde født et barn.

Morgenen etter ringte hun til venninnens mann og spurte hvordan det sto til. Hun fikk da vite at alt var bra med barnet, men at moren hadde gjennomlevd sitt livs verste mareritt, på grunn av store komplikasjoner etter fødselen. Da han beskrev konens lidelser for Tove Dahl, begynte tennene hennes å klapre i munnen. For det han beskrev, var det samme som hun hadde gjennomlevd i nattens mareritt – selv om de bodde fl ere mil unna hverandre.

- Jeg hadde drømt det i en symbolsk form. Det var som to puslespill som ble lagt over hverandre, og som stemte i hver minste detalj, sier hun. Tove Dahl hadde fått et glimt inn i det overnaturlige – den åndelige virkelighet og inn i noe hun ikke klarte å bortforklare.

Kraften i Guds Ord og bønn

Tove Dahls store interesse etter å finne ut mer, ble for alvor tent. Hun leste alt hun kom over av litteratur.

- Men jeg søkte innen alternative retninger; alt fra Østens mystikk til det parapsykologiske, og jeg fikk mange bekreftelser på at det eksisterer en overnaturlig dimensjon, sier hun. Bibelen måtte også leses.

- Jeg leste Det nye testamente to ganger. Jeg som ikke trodde på Guds Ord, fikk erfare at Ordet virker likevel og at troen på Jesus kommer når man leser og hører Guds Ord, forteller hun. Og hun har erfart den enorme kraften som ligger i bønn. Noe Tove Dahl fi kk vite senere, var at hun i mange år hadde blitt bedt for.

- Jeg ble som barn båret til dåpen av ei som ikke trodde. Da hun var 40 år, ble både hun og mannen frelst. Jeg hadde nesten ingen kontakt med henne før jeg var i førskolealder. Jeg fikk vite i hennes begravelse at hun hver eneste dag hadde bedt for meg og ropt til Gud om at jeg måtte bli frelst, sier Tove Dahl. Hun fi kk erfare hvilken kraft som ligger i bønn.

– Bønn åpner opp til den åndelige verden, sier hun.

 

Tok imot Jesus

Selv om Dahl nå hadde lest i Bibelen og kommet til tro på Jesus, satt det langt inne å bøye sine knær og ta imot Jesus som Herre og frelser.

- Jeg hadde jo meldt meg ut av kirken. Nå begynte jeg å gå i kirken og satte meg på bakerste benk. Jeg bestemte meg for å gå til nattverd, men det satt langt inne – søndag etter søndag gikk, forteller hun. En søndag kjørte hun forbi en kirke ved Sinsenkrysset, idet hun kjørte barna til noen konkurranser. Hun bestemte seg for å gå på gudstjeneste og gå til alters, hvis det var nattverd.

- Det var lettere å gå til nattverd der som ingen kjente meg. Kjente at det var litt flaut å ha blitt kristen. Men jeg hadde bestemt meg for å ha Jesus, sier hun. Tove Dahl bøyde knær og tok imot syndenes forlatelse og Jesus som frelser og Herre.

- Det var ingen kjempeopplevelse, men jeg kjente at jeg ble fylt av Guds fred – en fred som ikke er av denne verden. Selv om jeg har opplevd uro i livet, har jeg siden alltid hatt denne freden inni meg, sier hun.

Et frimodig vitne

Tove Dahl var langt fra et frimodig vitne. Det skulle gå lang tid fra hun tok imot Jesus til hun våget å bekjenne Jesu navn.

- Jeg sa det bare litt forsiktig til de nærmeste at jeg hadde blitt en kristen. Men fra den dag jeg bekjente Jesu navn – navnet over alle navn – begynte en ny fase i livet mitt, forteller hun. I kirken var det noen karismatisk kristne, så hun skjønte at de hadde noe hun trengte. Etter hvert ble hun med i en pinsemenighet.

- Noen av dem begynte å mase på meg om dåp i Den Hellige Ånd og tungetale. Da jeg leste i Bibelen at Jesus ble døpt i Den Hellige Ånd, ville jeg også det, sier Dahl. Hun fikk erfare hvordan Bibelen åpnet seg da hun tok imot Jesus. Plutselig leste hun det som sto der med nye øyne.

- Og jeg forsto at Gud har skrevet Bibelen. Det kan ikke være laget av mennesker, men av Herren, sier hun. Av hensyn til barn og familie kunne hun ikke fl y på møter hele tiden, men hun brukte hvert ledig øyeblikk til å lese Guds Ord. Tove Dahl forsto at hennes kall var å være forkynner.

- Det ble sykdom i familien, så jeg måtte gradvis legge ned min praksis som psykiater. Den som var syk, kom på sykehjem. Jeg var da klar for å preke på fulltid, sier Tove Dahl. For 16 år siden la hun ned praksisen og sluttet som psykiater. Tove Dahl har siden virket som frilansforkynner på heltid.