mandag 30. oktober 2017

Reforamsjonen 6. Fri eller bunden vilje?




Eitt av dei store diskusjonsemnene under reformasjonen var om me menneske har ein fri vilje eller ikkje.

Kristenhumanisten Erasmus av Rotterdam meinte at menneskeviljen var fri. Martin Luther meinte det motsette, at det var viljen som var sjølve problemet. Menneske VIL rett og slett ikkje Gud, det vil berre seg sjølv. Det kan faktisk ikkje vera annleis, meinte han.

Dei fleste kristne i dag er samd med Erasmus, og overalt høyrer me kristne seia at menneske har ein fri vilje, og dersom me vel det gode, gjer me livet godt for oss sjølve og andre og vise versa.

Martin Luther meiner dette berre er sant når det gjeld reint borgarlege og daglegdagse ting. Me kan velja å hjelpa folk med både det eine og det andre, men me kan ikkje velja å elska Gud av heile vårt hjarta, av all vår kraft og av all vår makt, ei heller vår neste som oss sjølve.

Ingen kan eller vil koma til Gud på eige initiativ. Han må dra oss til seg. Han sender Anden sin som kallar på oss, overtyder oss og fører oss til Kristus. Det er Guds verk og ære åleine. Den deler han ikkje med oss.

Då Erasmus skreiv boka "Om den frie viljen", repliserte Luther med boka "Den trælbundne viljen". Der forfekta han at det er viljen som konsituerer eit menneske, og at dersom VILJEN er fri, då er MENNESKET fritt, og treng ikkje frelse. Han meinte at i syndefallet var det nettopp VILJEN som fall og vart forderva, bunden og syndig.

Utan å bli opplyst av Guds ord og Guds Ande er menneske hjelpelaust fortapt i si synd. Og det syndar med freidig mot og glede. Men når ein vert opplyst av Gud, forstår ein at ein har vanæra Gud med syndene sine og skada sine medmenneske. Då blir ein dømt i samvitet, sjølvkritikken dukkar opp og ein begynnar å skamma seg over det skammelege, synda blir syndig og behovet for tilgjeving blir påtrengande. Når ein då til slutt vel å ta imot Jesus, er det på bakgrunn av Anden sitt frigjerande verk i sjela. Utan dette, ville me ikkje ha tenkt i dei banar i det heile tatt.

Difor appellerer me til menneske og seier: Velg Kristus! Men me veit også at utan Den heilage ande er det heilt umogeleg for dei å gjera det.

Denne kunnskapen tvingar oss til å be Anden om å fylla oss og verka i oss og gjennom oss, for utan han, kan me ikkje utretta noko som helst av evig verdi i andre menneskes liv.




tirsdag 8. august 2017

Engelen Gabriel kjem med bod til Maria 1


Tekst:

Det var ingen spøk då Gud skulle frelsa oss menneske tilbake
til seg sjølv. Han måtte bli eit menneske for å kunna gjera det.
Og for å bli eit menneske, måtte han ha ei mor, og valet fall
på jomfru Maria. Ho var den rette.
Men han kunne jo ikkje så godt tvinga henne. Ho måtte vilja
det sjølv. Gud tvingar ingen inn i noko. Han er jo frihetens Gud. Maria måtte
sei ja til Guds plan, elles hadde ho aldri blitt Jesu mor.
Slik er det med deg og meg også. Me må seia ja til Guds plan,
elles blir det ingen ting ut av det, noko som me taper mest på sjølve, faktisk.
Guds planar for Maria sitt liv  overgjekk alt ho kunne fantasera om i sine
villaste draumar. Ho hadde nok helst tenkt at ho skulle leva eit stille liv i
Narasaret og gå over i historia utan å bli hugsa av nokon. Det var jo det
vanlege. Men Gud er ein uvanleg som skaper uvanlege karrierar, og Maria fekk
ein av dei mest uvanlege.  Me sitt ja til
Guds plan, skapte ho historie, og er i dag ein av historias mest kjende
personar, og få menneske har fått så mange menneske oppkalt etter seg som
henne.
Det er eit viktig poeng her i denne teksten: Gud openberrar
seg for sine vener midt i kvardagen. Han er ikkje avhengig av at me gjer
spesielle triks eller åndelege øvingar for at han skal tala til oss. På ingen
måte. Det kan skje når som helst og kor som helst uansett kva me held på med,
og me treng ikkje å vera i ein lyttande posisjon, han snakkar høgt nok når han
snakkar.
Og så eit anna viktig poeng: Gud talar til deg gjennom
Bibelen, og gjennom det som du høyrer her og no, det forkynte ordet. Det er det
normale, og ingen kan sei at Gud ikkje talar til dei så lenge dei har tilgang
på Bibelen og det forkynte ordet. Den heilage ande tek ordet du les eller
høyrer, og brått opplever du at det er noko som talar veldig spesielt til deg.
Det er Gud.  
Kvifor talar Gud til oss? Fordi han er nådig. Ingen av oss
fortener at han tek kontakt med oss eller brukar oss i si teneste. Men han gjer
det fordi han er god, fordi han elskar oss, og fordi han elskar å vera saman
med oss. «Herre er med deg», sa engelen til Maria. Det var godt for henne å
høyra. Det er lett for oss å tenkja at Herren er mot oss pga våre mange synder.
Men det er ikkje sant. Trur du på Jesus, er Herren MED deg, for Jesus og Guds kjærleik
veg så mykje, mykje meir enn syndene dine på hans vektskål, og dessutan har
Jesus fjerna syndene  dine med sitt blod.
Det siste kunne ikkje Maria vita så mykje om, men GUD visste om Jesu offerdød,
og Maria og alle andre truande i den gamle pakta fekk nyta godt av at Gud
visste kva som skulle skje med sonen hans. Dei fekk tilgjeving som eit forskot.
Dessutan: Gud elskar å vera saman med oss og virka store ting
gjennom oss. Det skal du vita og aldri tvila på. Han skapte oss i sitt bilete
for at hans vesen, kraft og autoritet skulle koma til syne gjennom liva våre.
DET var poenget.
Og så til deg som veit med deg sjølv at du har motstått Gud,
at du ein gong sa nei til Guds kall og plan, og som har vore plaga av dette
neiet så lenge. 
Her og no får du ein ny sjanse. Israel hadde motstått Gud i
hundrevis av år, men gjennom englebesøket til Maria, fekk heile nasjonen ein ny
sjanse til å reisa kjerringa og starta på nytt.
Den sjansen får du også. Kast ikkje den frå deg, slik som
Israel gjorde då dei fekk Jesus krossfesta. Hopp på toget når det no stansar på
din stasjon, og medan det enno står der.





mandag 12. juni 2017

Share 2017_06_12_DHA og lovsongen.mp3 - 9 MB

Share 2017_06_12_DHA og lovsongen.mp3 - 9 MB

Anden, kyrkja og lovsongen

Den kristne kyrkjelyden er det næraste du kjem himmelen på jorda. Kva skjer i himmelen? Mektig lovsong bølgar mot Gud frå myriadar av englar og frelste menneske, og det skjer heile tida.
 I Apostelgjerningane 10 forkynner Peter evangeliet for den romerske offiseren Kornelius og for familien og venene hans.

Medan han talte, fall Den Heilage Ande på dei som høyrde ordet, les me i vers 44. Korleis kunne dei fastslå det? Jo, les me i vers 46: «For dei høyrde dei tala med tunger og lova Gud!»
Ut frå dette avsnittet, og framfor alt Efesarbrevet 5,18-20, kan me trygt slå fast at ein åndsfylte kristne er slike som har hjarta og munn fullt av lovsong til Gud.

Den Heilage Ande fyller oss med Guds kjærleik, men ikkje berre det, han fyller oss også med kjærleik til Gud, og denne kjærleiken strøymer frå oss mot Gud som lovsong og tilbeding.
Kvifor skal me lovsyngja Gud? Vel, heile spørsmålet er forkjært og kjem frå folk som ikkje er fylte av Gud, for dei som er fylte av Gud lovar Gud frå sola står opp til ho går ned som ein reflekshandling. Det berre skjer, og det skjer heile tida. Lovsongen ligg i vårt åndelege DNA, slik som jaktinstinktet hos eit kattedyr. Ingen spør ei løve kvifor ho jaktar på gnu og bøflar. Ho gjer det rett og slett fordi ho er ei løve. Og me lovar, ærar og takkar Gud fordi me er kristne, Guds gode nådebarn.  

Likevel er det eit godt svar på spørsmålet om kvifor me skal lova Gud.  Me finn det i Joh.openberring 5,12: Me gjer det fordi han fortener det. Me har så lett for å beundra og gje kreditt til menneske som har gjort eitt eller anna fortenestefullt. Men ingen fortener hyllest som Gud som skapte himmel og jord, som oppfant blodomlaupet, krebs syklus, seksualiteten, DNA-molekylet, edderkoppspinn og ideen om bia og blomsten, og som i tillegg bar alle våre synder med seg opp på ein kross, overvann døden og stod opp frå dei døde og lever i dag som vår representant i himmelen. Jo, HAN er verdig vår kontinuerlege lovsong.

Så ligg lovsongen oss i blod, me kan ikkje anna, og så har me ei god og solid intellektuell grunngjeving for å halda på med dette.

Er du ein tilbedar? Ikkje det? Be Gud om å fylla deg med seg sjølv, og søk fellesskap med folk som er fylte av Han og oppfører seg deretter, så vil du bli det du også. Det er ein bankers.

Eg har ei bøn som eg ber fleire gongar kvar dag. Kanskje du også kan bruka denne når du er i farten? Det er berre å stoppa opp eit halvt minutt, så har du fått styrka relasjonen din til Gud.
Bøna er slik: «Eg takkar og prisar deg, gode Far i himmelen,  fordi du har skapt meg, og for at du elskar meg med ein evig kjærleik. Eg takkar og prisar deg, gode Jesus, for at du har frelst meg og fridd meg frå syndene mine med ditt eige blod. Eg takkar og prisar deg, gode Heilage Ande, for at du har vekt meg, opplyst meg, fornya meg, fylt meg og utrusta meg. Leid meg og bruk meg denne dagen til di ære. Amen!»
Prøv denne bøna og sjå så kva som skjer i livet ditt, gode ven.

Lovsongen er botnlinja i ein disippels liv, og det som pregar den kristne kyrkja meir enn noko anna, og SKAL gjera det. Kyrkjelyden er det næraste du kjem himmelen på jorda, og i himmelen bølgjar lovsongen mot Gud frå myriadar av englar og frelste sjeler.


Gods Heilage Ande! Kom og fyll oss med deg sjølv, og gjer oss til slike tilbedarar som Far vil ha! Amen.  

søndag 11. juni 2017

Det største av alt


Den Heilage Ande elskar oss nett slik som Far og Jesus gjer det. Han opererer i liva våre ut frå kjærleikens gylne prinsipp, og i alt han utrettar i liva våre, tek han utgangspunkt i kven Jesus er og det han har gjort for oss.

Jesus sa til disiplane sine: «På dette skal alle kjenna at de er mine disiplar, at de har innbyrdes kjærleik.»

Den einaste måten me kan identifisera oss på som kristne, og den einaste måten me kan prova Guds eksistens for menneska på er ved at me elskar kvarandre, at me lever som ein familie prega av glede, godleik og solidaritet. Guds kjærleik er limen i den kristne kyrkja. Det er når kjærleiken vert svak at kristne leiarar blir freista til å ta i bruk andre maktmiddel for å halda folk på plass, metodar som tilhøyrer eit heilt anna rike enn Guds.

Dei første kristne hadde eit utvida delefellesskap med felles kasse. Dei gjekk svært langt i dette, og sjølv om den måten DEI levde på økonomisk ikkje er noko norm for Guds kyrkje for all framtid, er det likevel noko djupt kristeleg i dette at ingen kristne kan sjå på det han eller ho eig som sitt eige, men som ressursar for alle i familien, noko som ein forvaltar på Guds vegne. Og då kan det nok koma tider til oss også då det med eit enno sterkare samhald, også på det økonomiske området, vil bli naudsynt.  Endetidskyrkja vil i stor grad likna på urkyrkja.

I Galatarbrevet 5 les me at Andens frukt er kjærleik, glede, fred osv.

Merk deg at det står Andens frukt i eintal, ikkje frukter. Frukta er kjærleiken, og alle dei andre tinga som nemnde er ulike sider ved denne kjærleiken som kjem frå Gud, den som fyller oss med glede og fred osv som me spreier rundt oss uansett kor me bevegar oss.

Den Heilage Ande lærer oss å elska kvarandre med Kristi kjærleik, og denne kjærleiken tvingar oss som fellesskap til å dela evangeliet med dei fortapte. Guds kjærleik strøymer ut frå Gud, inn i oss, og frå oss utover våre medmenneske. Jo meir me tek imot, jo meir har me å gje av lækjedom, glede og hjelp for menneske som lid under djevelens tyranni.

På gresk snakkar me her om  agape, den kjærleiken som dreiv Jesus til å døy for oss på krossen, den usjølviske kjærleiken. Det er DENNE type kjærleik Den Heilage Ande auser ut i hjarto våre. Det handlar djup sympati, empati, omtanke og omsorg for dei uverdige, ein vilje til å lida for at andre skal ha det bra. Kristi kjærleik.

Det store er: Når Kristus har fjerna syndene våre med sitt offer, har me tilgang på uendeleg med kjærleik og kraft slik at me kan tola alle dei offer som kallet til å følgja Jesus måtte krevja av oss. Me er i alle ting omslutta av eit mektig lys, og me er aldri åleine, men alltid med Gud.

Som Guds barn er me fødde av Guds kjærleik, og me nærer oss dagleg av denne kjærleiken. Difor er kjærleiken det som pregar kristne mest av alt i møte med vår neste, og me blir rause inntil det uansvarlege. og dei som ber kristennamnet utan å demonstrera slik guddommeleg kjærleik, er berre kristne i namnet, og duger til ingenting.

onsdag 7. juni 2017

Den Heilage Ande herleggjer Jesus

«Han skal ta av mitt og gje til dykk, og han skal herleggjera meg!»
Slik talar Jesus om talsmannen, hjelparen, Den Heilage Ande.
Den Heilage Ande har i oppgåve å herleggjera Jesus for oss arme syndarar. 
Han overtyder menneska om at Jesus lever, at han er Gud og at ingen kjem til Far utan gjennom Han.
Han forklarer for menneska betydningen av at Jesus døydde og stod opp att, og at dette var heilt naudsynt for vår frelse, men også at det han gjorde er fullt ut tilstrekkeleg for oss. Ingen treng leggja noko til det Jesus gjorde. 
Den Heilage Ande framhevar alltid Jesus, og der Anden får makt, begynner alle å relatera seg til Jesus. Anten blir han elska, eller han blir hata. Anten blir han trudd, eller han blir forkasta. Der Anden verkar, bestemmer HAN dagsorden, og ingen kan forhalda seg nøytrale til Jesus. Det blir anten for eller imot. 
Den Heilage Ande er heilag. Der han dominerer, blir det krystallklårt for folk at dei har behov for tilgjeving. Anden set opp ein ny mal for folk, og dei forstår at vantru, tvil, sjølvopphøying, sjølvgodheit, menneskedyrking, skryt, halve sanningar, blanke løgner, grådighet, gniarskap, misunning, sjalusi og sjølvopptatthet og slike ting er synder som me må frelsast frå på lik linje med mord og ran. Slike oppdagingar fører til djup sorg hos folk, for dei ser at dei har vanæra Gud med haldningane sine utan å ha tenkt det minste over det, og dei begynner å lura på kor dei eigentleg har vore. Me kallar det oppvekking.
Men det gøyaste Anden gjer er, saman med Far,  å driva folk til Jesus slik at han kan løysa de ifrå all synd, skuld og skam. Ingen andre i universet kan det. Og dei som kjem til han, blir aldri forviste. Han tek imot dei og syner dei sårmerkene sine, bevisa for at det er fullkomen tilgjeving for alt i og hos han, ei tilgjeving som det er betalt full pris for, og som blir delt ut som ei gåve til alle som vil ha.

Når Jesus blir herleggjort, vert folk frelst. Det løyser ut ein mektig lovsong til Gud. Lovsongen er Guds barns mest naturlege uttrykk. Det skal dei halda på med i all æva. I himmelen blir ingen andre æra enn Guds lam som bar bort verdas synd.