
I vår kyrkjelyd har me mange iranarar. Dei har lenge fortalt oss at iranarar flest i Iran er desillusjonerte og utan von etter 30 år med eit brutalt, undertrykkande og inkompetent prestestyre. Dei har mista trua på islam, og søkjer å finna svar på livsspørsmåla sine i andre religionar. Mange blir kristne, medan andre finn attende til den gamle persiske Zaratustratrua, som på mange vis er røtene til gnostisismen som i si tid truga med å velta heile kristendomen.
Slik sett, seier dei, har den islamske revolusjonen til ayatollah Khomeini i 1979 vorte til ei sann velsigning for Iran. Før dette hende, var det kun nokre få kristne i landet. Men i dag er det meir enn 2 millionar evangeliske som samlast til hemmelege gudstenester i Irans mange byar. Frå tid til tid vert dei oppdaga og arresterte. Men vekkjinga kan ingen ytre krefter stoppa. Gud går fram i Iran, og mellom iranarar over heile verda. Det er ei vitjingstid for det som i Bibelen vert kalla Elims folk. Gud møter dei på mange ulike vis og vekkjer kjærleiken til Jesus i dei.
Likevel håpar me for betre tider for dette flotte folket som me har lært oss å elska. Dei er undertrykte av djevelen, og me unner dei både demokrati, menneskerettar og velstand. Men må dei kristne få nåde også i betre tider til å ta vare på det store og verdfulle verket som Gud har starta, slik at hans vidunderlege plan med dette folket ikkje vert spolert.
Iranarar treng å få møta Jesus til frelse, og Iran treng å bli gjenfødt som ein nasjon under Gud. Det fordrar vår bøn. Eg oppmodar deg til å vera med på det. Sjå elles www.bonframforalt.blogspot.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar