onsdag 24. juni 2009

Iran, igjen

I samband med det parodiske presidentvalet har iranarane protestert i gatene. Det er med livet som innsats. Me har aldri før høyrt om Baseej før, desse paramilitære bøllene som rasar rundt på motorsyklar for å drepa forsvarslause demonstrantar på kommando frå Ayatollah Khamenei. Men no kjenner me til dei, og det er ikkje noko hyggjeleg kjennskap. Ingen kjenner vel til kor mange dei har myrda. Det offisielle talet er 19, men me ottast at det er mange fleire.

I vår kyrkjelyd har me mange iranarar. Dei har lenge fortalt oss at iranarar flest i Iran er desillusjonerte og utan von etter 30 år med eit brutalt, undertrykkande og inkompetent prestestyre. Dei har mista trua på islam, og søkjer å finna svar på livsspørsmåla sine i andre religionar. Mange blir kristne, medan andre finn attende til den gamle persiske Zaratustratrua, som på mange vis er røtene til gnostisismen som i si tid truga med å velta heile kristendomen.

Slik sett, seier dei, har den islamske revolusjonen til ayatollah Khomeini i 1979 vorte til ei sann velsigning for Iran. Før dette hende, var det kun nokre få kristne i landet. Men i dag er det meir enn 2 millionar evangeliske som samlast til hemmelege gudstenester i Irans mange byar. Frå tid til tid vert dei oppdaga og arresterte. Men vekkjinga kan ingen ytre krefter stoppa. Gud går fram i Iran, og mellom iranarar over heile verda. Det er ei vitjingstid for det som i Bibelen vert kalla Elims folk. Gud møter dei på mange ulike vis og vekkjer kjærleiken til Jesus i dei.

Likevel håpar me for betre tider for dette flotte folket som me har lært oss å elska. Dei er undertrykte av djevelen, og me unner dei både demokrati, menneskerettar og velstand. Men må dei kristne få nåde også i betre tider til å ta vare på det store og verdfulle verket som Gud har starta, slik at hans vidunderlege plan med dette folket ikkje vert spolert.

Iranarar treng å få møta Jesus til frelse, og Iran treng å bli gjenfødt som ein nasjon under Gud. Det fordrar vår bøn. Eg oppmodar deg til å vera med på det. Sjå elles www.bonframforalt.blogspot.com

Ingen kommentarer: