mandag 10. november 2008

Kristen iransk familie vert utvist frå landet

I kyrkjelyden vår er det mange flyktningar, og mellom desse 4 familiar frå Iran. Den eine av desse familiane har no fått avslag på asylsøknaden sin, og dette trass i at norske utlendingsstyresmakter inderleg godt veit at dei høgst truleg vil bli arresterte når dei kjem attende til heimlandet, og at far anten vil få dødsstraff eller lang fengselsstraff.



Alle i denne familien er vorten døypte i Noreg, mor og barn hos oss. Men far sanna trua på Jesus allereide i 1991 etter påverknad frå familie i utlandet, men han fann aldri noko kyrkje å gå i, berre eit par kristne vener. Difor vart han først døypt i Noreg han også. Far var to gonger i fengsel i Iran, først i 1991 for å ha hjelpt ein ven med å få trykt kristne traktatar (han jobba då på eit trykkeri), og seinare i 2001 då han sjølv spreidde traktatar mellom studentar på eit universitet i Mashad. I 1991 sat han inne i 4 månadar. Siste gongen sat han inne frå 2001 til 2003, då han valde å røma under ein permisjon. Under begge fengselsopphald vart han utsett for tortur. Gamle brot i beina vitnar om dette.



Men UDI har valt å ikkje tru på historia hans, og til vår store undring framstiller dei Iran som eit land med tilnærma religionsfridom. Dei skriv: "Kristendomen er ein akseptert religion i Iran, og det finst tusenvis av konvertittar i Iran...." Kva meiner dei med at "kristendomen er ein akseptert religion i Iran"? Dette er så unyansert og omtrentleg at det har ingen verdi. For vel er det slik at iranske styresmakter anerkjenner gamle ortodokse og armenske kyrkjer som har vore i landet frå lenge før islam eksisterte, men dei godtek på ingen måte dei evangeliske kyrkjene. Dei må leva under jorda. Dei godtek som sagt heller ikkje konvertering frå islam til kristendom, og dei godtek ikkje misjonering mellom muslimar. Kva er det så dei godtek? I praksis ikkje kristendomen slik me skjønar han, berre nokre kyrkjesamfunn som driv med eigenpleie.

Ja, det finst tusenvis av konvertittar i Iran, og difor aukar no også forfølginga av dei. Styresmaktene ser på dei som eit problem, og saka er at dei konstant lever med sverdet over hovudet, og mange av dei opplever både arrestasjonar og tortur i den samanhengen. Det er lett å dokumentera.

Me treng at de som les denne bloggen bed for denne familien, at dei har tru til Gud, og at me som jobbar med saka deira får tak i det som er naudsynt av opplysningar som kan vippa saka i rett retning.

Ingen kommentarer: