VG melder i dag at Camilla og Julie Lorentzen har fått barn nummer to saman. Dette har dei gjort på den måten at eit befrukta egg frå Camilla vart sett inn i Julie si livmor, og vipps så har barnet to mødre. Strengt tatt er vel Camilla mor her og Julie surrogatmor. Men uansett: Den dei ikkje nemner er faren til barnet. For han må jo vera ein plass han også, men har ingen rettar og ingen sjanse til å gje barnet omsorg og vera med å prega barnet sin oppvekst og oppseding. Me prisar vanlegvis fedre som ikkje tek seg av barna sine lågt. Og difor er det ingen god idè å avla barn som ikkje kjenner faren sin, og kan nyta godt av hans kjærleik, livsverdiar og ressursar. Det som skjer når det gjeld surrogati (som visstnok FrP vil gå inn for i komande stortingsperiode) er dessutan i direkte konflikt med Barnekonvensjonen som seier at alle barn har, så langt som det er mogeleg, rett til å få omsorg både frå far og mor. Og det er heva over tvil at det som Øivind Benestad i "Mor-far-barn" kallar "planlagt farløyse" er i strid med denne konvensjonens artikkel 7. Når alt dette er sagt får me ønskja den nyfødde alt godt i livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar