Pave Frans 1. døydde i dag 88 år gamal. Han fungerte i jobben som "Guds representant" på jorda i 12 år. Vel, dette med Guds representant på jorda er sjølvsagt noko han deler med kvar einaste Jesustruande menneske. Det er berre èin mellommann mellom Gud og menneske, lærer Bibelen oss, og det er Jesus, og alle som tek imot han blir Guds barn, får del i guddommeleg natur og representerer Gud på jorda.
Gjennom desse 12 åra på "Peters stol", som det heiter, har eg høyrt paven tala saka til fattige og undertrykte, og det er rett ut frå Guds hjarta. Han har tala for freden, og har ikkje vore redd for å tala verdas mektige til rette, utan at han etter min forstand har nådd så langt inn til dei.
Han var også ein kompromisslaus forkjempar for dei ufødde barna i ei verd der abort er den vanlegaste av alle dødsårsakar. Det skal krediterast han.
Men mindre kjent er det at pave Frans I var ein mann som brann for misjon og evangelisering. Her er eit utdrag av ein gripande tale han heldt i 2017, og som eg fann i norsk omsetjing på katolsk.no:
"Selv om vi opplever at vi er svake, på så mange forskjellige vis, og selv om vi iblant kan miste motet, må vi løfte hodet og se mot Gud. Hvis vi lar oss knekke av følelsen av ikke å strekke til og gir etter for pessimisme, blir vi passive tilskuere til et slapt rutineliv. Men det fins ikke rom for frykt! For Gud selv kommer for å rense våre «urene lepper» og gjøre oss egnet til å misjonere:
«Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
«Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
(Jes 6,6-8)
Alle misjonerende disipler kan høre denne guddommelige røsten i sitt hjerte. Røsten inviterer dem til å «gå omkring overalt» og gjøre vel og helbrede alle (jf. Apg 10,38). Ved en anledning minnet jeg om at enhver kristen blir til en «Kristoffer» ved dåpen, altså en som «bærer Kristus» til sine søsken (jf. katekesen 30. januar 2016). På en spesiell måte gjelder dette de som er kalt til et liv med særskilt konsekrering og også prestene, som har svart med et sjenerøst «Her er jeg, Herre, send meg!». Prestene er kalt til å gå ut av tempelets hellige innhegning for med fornyet misjonsiver å la Guds ømhet gå over alle bredder og komme menneskene til gode (jf. prekenen ved Oljevigselsmessen, 24. mars 2016). Kirken trenger slike prester: prester som er tillitsfulle og rolige fordi de har funnet den virkelige skatten og som lengter etter gå ut og med glede gjøre alle kjent med den (jf. Matt 13,44)".
Heile talen kan du lesa her:
https://www.katolsk.no/nyheter/2017/01/pave-frans-budskap-til-kallsondagen-2017
Denne delen av pave Frans I sitt liv vil eg hugsa, minnast og henta inspirasjon frå i tida som kjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar