Er disippelgjering av nasjonane realistisk?

Den einaste måten å disippelgjera nasjonane på er å disippelgjera enkeltpersonane i nasjonane.
Jesu idè og metode var enkel og genial:  Han disippelgjorde 12 menn forutan eit ukjent tal kvinner og menn me ikkje kjenner namna på. Dei 12 me kjenner er dei som vart utnemnde til apostlar.

Han brukte mesteparten av tida si på dei 12. Men mykje tid også på dei andre. Korleis føregjekk dette?

Eg vil dra fram tre faktorar: Personleg fellesskap, teori og praksis.

Jesus brukte så mykje tid saman med disiplane sine at dei følte seg elska og medrekna. Den personlege relasjonen med Jesus må liggja i botn for disippelskapet. Det handlar ikkje berre om å vera frelst, men om å "veksa i nåde og kjenneskap til Jesus" som Peter uttrykkjer det.

Så underviste han dei gjennom talar og samtalar. Det føregjekk heile tida. Eit utval av denne undervisninga finn me i evangelia.

Parallelt med undervisninga, hjelpte han folk. Dei kom til han med sine sjuke og han lækte dei, og dei som var plaga av vonde ånder, fekk fridomen sin attende.

Disiplane hans var lenge observatørar til det som føregjekk. Men på eit gjeve tidspunkt bemyndiga han dei og sende dei ut på teamtur for å gjera det same tinga. Dei skulle proklamera Guds rike, undervisa folket, lækja dei sjuke osv.  Og dei kom glade tilbake, les me. Det fungerte.

Denne modellen tok så disiplane med seg vidare i livet. Over alt kor dei kom, vann dei menneske for Jesus og disippelgjorde dei etter JESUSMODELLEN: Personleg fellesskap, teori og praksis.

Dette fungerer alltid. Det slår ikkje feil. Folk kjem ikkje berre til tru, dei lærer seg å formidla trua til andre for så å fostra og utdanna dei til menneskefiskarar og disippelmakarar.

Kva skjer når me jobbar på denne måten? Me multipliserer oss EKSPONENTIELT.  Dersom kvar kristen vinn eitt menneske for Gud per år og disippelgjer denne, får me følgande reknestykke dersom me i utgangspunktet har 10 personar som ønskjer å jobba etter denne modellen:  10 ·2³⁰ = vel 12 milliardar. Det vil altså ta 30 år på å disippelgjera nasjonane under nemnde føresetnader. 

Då pinsedagen kom var det 120 disiplar, les me, og med det utgangspunktet ville det ha teke 25 år. Etter pinsedagen var over var dei 3000 kristne. Dersom alle desse hadde blit disippelgjort slik me her har definert disippelskap, ville alle verdas nasjonar vore disippelgjort på under 22 år.

Svaret på spørsmålet er JA. Det ER realistisk å disippelgjera nasjonane om me går fram etter JESUSMETODEN. Elles ikkje.