To kongar.

Svenskekongen er i hardt vær om dagen etter å ha blitt skulda for å ha hatt kontakt med kriminelle miljø og lettkledde damer på klubbar det ikkje sømer seg for ein konge å beøka.

Kongen sjølv innrømmer å ha vore på nattklubbar i Paris, men han hugsar ikkje at han har hatt noko med mafiaen å gjera.

Det er noko rart med oss menneske: Me blir fort veldig nyfikne og interesserte når me høyrer om galne ting som andre kan ha gjort. Ja, det gjev oss ei sjuk glede og styrker sjølvrettferda vår. Men våre eigne feil og fall vil me derimot ikkje snakka om. Me gøymer dei unna så godt som me kan.

Men me snakkar altså gjerne om andre sine synder. Det er avslørande. For i Bibelen står det at "kjærleiken skjuler mange synder." Når me då avslører andres feil, er det fordi me ikkje har Guds kjærleik i oss, og manglande kjærleik er grunnen til all vondskap. Det å leska seg på andres ulukke, er altså eit uttrykk for rein vondskap, ikkje noko mindre.

Gud toler ikkje vondskap, les me i Bibelen, og særleg ikkje dømesjuke. Dersom du er mellom dei som har denne tendensen i deg, må du innrømma både dette og andre feil for Gud om du vil bli frelst. Men det har du høve til. Me lever i nådens tid.

Kongen har vore på nattklubb. Men me veit ikkje om han har gjort noko gale. Eg kjenner ein annan konge som vart skulda for "å eta saman med tollarar og syndarar." Han heiter Jesus Kristus. Han elska syndarar, oppsøker dei i deira eigne miljø for å frelsa dei. Ingen miljø og menneske er mindreverdige for han, ei heller dei som held til på slottet i Stockholm, ei heller kong Carl Gustav. No har han trong for kong Jesus, og det er også tilfelle med alle oss andre. Ikkje ein minutt kan me klara oss utan han som er den einaste vegen til Gud.

Innhenta

Ratko Mladic er trygt på plass i Haag. Etter å ha vore 15 år på rømmen frå internasjonal lov og rett, er han blitt innhenta og må stå til rette for skuldingar om folkemord i Bosnia på 90-talet.

Menneske er eit moralsk vesen. Me må stå til ansvar for gjerningane våre. Ikkje alle forbrytarar blir innhenta medan dei lever. Nokre slepp tilsynelatande unna. Men berre tilsynelatande. For ingen kan lura seg unna Gud. Ikkje dei som har selt seg til vondskapen, og ingen av oss vanlege heller. Me skal alle fram for Kristi domstol og få ein rettferdig dom frå han som ser og veit alt. Det er ingen grunn til å tru at alle får same domen. Domen skal vera rettferdig og utmålast etter kvaliteten på liva våre. Men saka er: Ingen kan bli frikjent. Dvs. ikkje utan på førehand å ha søkt benådning hos Gud Saka er: INGEN SLEPP UNNA, MEN INGEN TRENG Å SMAKA DEN EVIGE STRAFFA. ALLE KAN BLI FRELST, FOR JESUS KRISTUS SONTE PÅ KROSSEN DEN STRAFFA SOM ME ALLE HADDE FORTENT. HAN ER DIN REDNINGSMANN, DEN EINASTE DU HAR. Korleis så bli frelst og tilgjeven? Det skjer ved at du innrømmer syndene og feila dine for Gud og ber han om nåde for Jesu skuld. Då deler den gode Gud med glede ut tilgjeving til deg, og han tek deg inn i varmen. Du blir hans barn, og får del i det evige livet som Jesus kjøpte deg retten til. Audmjukande? Ja, Gud står dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde. Be til Gud og få saka di med han i orden.

Pontius Pilatus

Pontius Pilatus dømde Jesus til døden fordi han var redd for folket. Han visste at Jesus var uskuldig, likevel felte han dødsdomen. Etterpå vaska han hendene sine i eit fat og bedyra si uskuld. Trudde han at det gjekk an å koma seg unna ansvaret for eigne handlingar på ein slik måte? For eit sjølvbedrag. Ingen vert frikjent frå synd og skuld ved å frikjenna seg sjølv. Så lat det stå fast: DEN EINASTE SOM KAN FRIKJENNA OSS ER GUD!

Otten for "folket" held i dag mange borte frå Jesus Kristus. "Korleis vil dei eg har rundt meg reagera om eg overgjev livet mitt til Gud?" undrast mange. "Kva vil eg tapa på det?" Slike spørsmål vert ofte avgjerande for folk slik at dei ikkje gjer det som er rett, nemleg bli heilhjarta kristne. Det følest tryggare å vera på godfot med folket enn med Gud. Det er eit bedrag. Dersom Gud kallar deg til samfunn med seg, er det einaste trygge for deg å inngå forlik med han, be han om å tilgje deg alle dine synder og overgje styringa over livet ditt til han. "Kva er sanning?" spurde Pilatus Jesus. Han visste svaret. Det veit du også.

One Heart, One Mind, One Strength

Nobels fredspris 2010

Nobels fredspris gjekk i år til kinesiske Liu Xiaobo. Liu sit i fengsel. I fjor fekk han ein dom på 11 år fordi han lenge og iherdig har skrive og tala om behovet for demokrati og menneskerettar i Kina. Fred, fridom og menneskerettar høyrer saman, og difor er denne prisen så høgt fortent. Liu Xiaobo har betalt ein høg pris for kampen han fører både saman med, og på vegne av mange andre. Ein verdig prisvinnar.

Kina forfølgjer sine beste kvinner og menn. Kvifor gjer dei det? Fordi desse trugar makteliten som er totalt fanga av dynamikken i diktaturet og av alle føremunene diktaturet kan gje dei. Her må ein gå i takt, sei dei rette orda til rett til og i dei rette samanhengane. I slike system gror løgna hemningslaust, og dei ærlege vert kasta i fengsel.

Men styresmaktene forfølgjer også vanlege kristne som eigentleg ikkje ynskjer anna enn å dela fridomens evangelium med sine medmenneske. Kor mange kristne som sit fengsla i dag, veit eg ikkje nøyaktig, men eg meiner det skal vera rundt 300.

Jesus kom til jorda for å forkynna fridom for fangar. Han tenkte då primært på alle som er bundne i synd og umoral. Ved trua på han blir me frikjende frå alle klagemål som himmelen hadde retta mot oss. Det er uendeleg stort for den som har fatta det. Det gjev ei fridomskjensle hinsides alt ein har opplevd.

Sjølv om den kristne fridomen er individuell, vil evangeliet auka fridomen på alle livsens områder i samfunn der folk lærer Gud å kjenna. Difor er kinesiske styresmakter redde for evangeliet. All tanke på fridom skremmer dei, og difor fengslar og trakasserar dei kristne. Men der evangeliet går fram, vil fridomen også gradvis auka i samfunnet. Slik må det bli sidan fridom er sjølve livsprogrammet for oss kristne.

Vegring

Kristeleg Folkeparti vegrar seg mot å velja mellom høgre og venstresida i norsk politikk. Dei vil helst stå midt mellom dei store blokkene og styra dei begge. Men den tid er nok forbi. Dagrun Eriksen og venene hennar lever på ein illusjon. Sanninga om KrF er at partiet kjempar for livet, og for å berga seg, må dei føreta eit val mellom venstre og høgre, sjølv om det gjer vondt. Det ser ut til at veljarane vil krevja det av partiet.

Å velja mellom ulike alternativ er ein del av menneskelivet. Då Gud skapte oss, gav han oss evne til å velja mellom godt og vondt, rett og galt, og me må ansvar for dei vala me tek. Det er dette som skil oss menneske frå dyra.

Val mellom venstre og høgre i politikken er til sjuand og sist ikkje så viktig. Men dei eksistensielle vala me gjer er viktige. Først det grunnleggjande: Kor vil du plassera deg i høve til Gud? Jesus møtte menneske på sin veg og sa: "Følg meg!" Det var ei kraftig utfordring, og dei som fekk dette kallet, måtte velja å vera der dei var eller å bryta opp og følgja Jesus.

Å vera kristen er å følgja Jesus, å leva i nærkontakt med han og anerkjenna dei lovene og reglane som han har fastsett om å leva sant, reint og uegoistisk, i kjærleik til Gud og medmenneske.

Jesus er konge, og som konge har han makt, ja, all makt, seier han sjølv. Men han brukar makta si i denne tida til å frelsa og lækja folk, ikkje til å døma folk. Domen høyrer framtida til.

Som menneske kan me halda Jesus utanfor liva våre. Men skal me oppleva frelse, må me kapitulera overfor Gud og overgje makta over livet til Jesus. Det er eit individuelt val.

Vegrar du deg for dette? Ta spranget uti det. Det blir eit val du aldri angrar.

Du kan be slik:
Herre Jesus Kristus! Eg overgjev meg sjølv og heile livet mitt til deg. Eg vil følgja deg no og vera ein kristen. Kom inn i mitt hjarta, tilgje meg alle mine synder og feil og gje meg det nye livet som du snakkar om i Bibelen. Eg er open for det. Takk at du døydde for meg, at du sto opp att og lever i dag. Amen.

Jesus, mannen som snur situasjoner fra fadese til suksess

I Bibelen leser vi om et ungt par i Jesu omgangskrets som giftet seg. De unge kom fra byen Kana i Galilea i Israel. De nygifte må ha hatt en stor omgangskrets, for det var mange gjester i bryllupet, inkludert Jesus og hans disipler.

Men det som skulle vært en vellykket gledesfest, begynte å utvikle seg til et mareritt for de to unge og deres familier, vertskapet gikk rett og slett opp for vin, noe som tydeligvis var en stor fadese.

Når det oppstår problemer hjemme, er ikke det noe vi liker å snakke høyt om. Vi ønsker ikke at andre skal få vite om vanskelige ting som skjer bak husets fire vegger, det som trykker oss ned eller som vi skammer oss over. Det kan være økonomiske problemer, rus, fysisk eller psykisk vold, fysisk sykdom, psykiske problemer, langvarige konflikter, vi har et stort spekter av ting som kommer på og som truer oss på forskjellig vis, ting som kan få det hele til å ende med skam og skade.

Det unge nygifte paret i Kana hadde imidlertid gjort et godt trekk: De hadde invitert Jesus med på festen sin, og det ble deres redning.

For Maria, mor til Jesus, hadde registrert problemene deres, og hun gikk til Jesus og involverte han i det de slet med. Hun sa ikke så mye, bare dette: ”Jesus, de mangler vin!” Det var en ufattelig effektiv bønn. Hun kjente sønnen sin, og visste at han hadde vanskelig for å la være å hjelpe når folk hadde det vanskelig.

Hva skal vi lære av dette? To ting. For det første: Vi bør alle invitere Jesus inn i livene våre som den mektige Gud og venn han vil være for oss alle. Og for det andre: Å be er ganske enkelt å nevne egne eller andres behov for ham. Han lar seg ikke imponere over fine ord og formuleringer, bare av ærlige hjerter, og salte tårer. Da går han til aksjon.

Det fikk de oppleve i det nevnte bryllupet. Jesus bad tjenerne om å fylle 6 store krukker med vann, øse noe av vannet opp i en skål og gi til kjøkemesteren. Tjenerne gjorde som de ble sagt, og da kjøkemesteren skulle smake, hadde det blitt til den beste vin, og i stadet for fadese, opplevde de nygifte at bryllupet ble historiens mest vellykkede, et bryllup som folk i hele verden fremdeles snakker om.

Jesus vil gjerne snu dine fadeser til suksess. Jesus er ein stor forvandler. Han kan forvandle vann til vin. Men det stopper ikke der. Han forvandler alt han blir involvert i, enkeltpersoner, familier, situasjoner, og han har uuttømmelige ressurser å øse av, han som er himmelens konge og verdens skaper. En bankkonto med røde tall er ikke noe problem for ham.

Kanskje er det du selv som trenger forvandling? Kanskje det er røde tall også i ditt moralske og åndelige regnskap? Jesus gjør syndere til rettferdige, egoister til kjærlige medmennesker, gudløse til tilbedere. Bare fortell ham hvem du er og hvordan det står til med deg og hva du ønsker. Han vil frelse deg, tilgi deg, og gi deg en helt ny start og et nytt liv. Når du kaller på hans navn, kommer han til deg og frelser deg.

Det står i begynnelsen av fortellingen vi startet med at dette skjedde ”på den tredje dagen”. Dette er ikke tilfeldig. Det henspiller på Jesu oppstandelse fra de døde. Den tredje dagen startet den store festen som skal vare i all evighet for alle som tar imot innbydelsen om å komme og være med i Guds store familie. Jesus arrangerer et ”bryllup” som aldri ender. Har du akseptert innbydelsen? Du kan gjøre det i dag.