Kapittel 1-8 er det me kallar Romarbrevet sin dogmatiske hovuddel. Kap 9-11 handlar om Guds frelsesplan og Israels utvelging.
9,1-5 innheld ufatteleg sterke ord. Paulus elska sitt jødiske folk, ja, så høgt at han kunne tenkt seg å gå fortapt om det kunne hjelpa dei til frelse.Dei hadde stått han imot, tala ille om han, forfølgt han, fått han fengsla, steina han og gjort livet til dei grader vanskeleg for han. Likevel er han villig til å ofra alt for dei. Dette er veldig spesielt: Han som tok evangeliet om Jesus Kristus til folkeslaga fordi jødane ikkje ville ta imot det, han identifiserer seg så sterkt med folket sitt at han er villig til å ofra livet og evigheten dersom det kunne hjelpa dei og føra dei inn i himmelriket. Korleis skal me forstå ein slik haldning? Det handlar om å vera full av Kristi kjærleik. Kristi kjærleik dreiv apostelen til folkeslaga, han såg tydlegare enn nokon at Jesus hadde døydd FOR ALLE, og at ingen truande har rett til å halda evangeliet for seg sjølv utan å gje det vidare til folkeslaga, og denne kjærleiken kunne driva han inn i det største av alle offer også for jødefolket, om det kunne vera til hjelp. Den same Jesushaldninga finn me også hos Moses. Han sa til Herren då han ville dømma og utsletta Israelsfolket: Ta heller meg, stryk heller mitt namn ut av livsens bok, eg går i mitt folks plass.
Jødefolket har same rett på Jesus som alle andre, ja, dei har førsteretten på han. Ja, han er først og fremst DEIRA Messias. Så vår.
Det er berre Jesus som kan læra eit menneske å elska på denne måten, og denne kjærleiken er den som skal bestå til evig tid. Alt anna fell bort. Kristi kjærleik er det einaste som vil bestå i all æva, og ingen andre vil bestå enn dei som har teke imot denne kjærleiken og let seg driva av han.
tirsdag 24. juni 2014
torsdag 19. juni 2014
mandag 16. juni 2014
Grunntankar i Romarbrevet XIV. Kapittel 8.35-39
Dagens avsnitt er eitt av dei mest siterte mellom kristne, og krev eigentleg ikkje så mange kommentarar. Berre dette: Alle vanskane Paulus omtalar her hadde han erfart i sitt eige liv. Det gjer forresten truande menneske over heile verda dagleg. Ingenting av det som står her er unormalt i kristnes liv. Tvert om. Ofte får kristne meir av naud, angst, forfølging, fare og sverd enn nokon andre. Alle som følgjer litt med i kva som skjer med kristne i verda, veit det. Apostelen skriv at me vert rekna som slaktefår, enkle offer for dei som vil oss vondt. Me er, menneskeleg tala, svært sårbare. Det einaste vernet me har når me stiller oss fram med evangeliet er Jesus sjølv. Han er for oss ei fast borg. Uavhengig av vår ytre lagnad, er sjela trygg hos han som elska oss og gav sitt liv for oss. Og denne kjærleiken kan ingen ta frå oss. Mangt anna kan dei ta, ja endå livet, men ikkje Kristi kjærleik. Den er vel forvart i sjela, og der kan ingen fiendar koma. Den som veit seg elska av Gud, er alltid fri i si ånd, og står slik over alle. Det er den kristne som representerer Gud, og kan med det i det minste fortelja heile verda kor skapet skal stå, om enn med livet som innsats, og går det tapt, går me til Gud.
søndag 15. juni 2014
Grunntankar i Romarbrevet XIII. Kap 8,33-34
Sjølvsagt kan heile verda og heile helvete koma med skuldingar mot Guds utvalde. Og det skjer. Men det spelar ingen rolle. Ingen i heile den vide verda kan døma Guds barn, det kan berre Gud, og han frikjenner oss for Jesu skuld. Når det står "utvalde" her betyr det alle dei han har adoptert, og det gjeld alle som trur på Jesus. Den som vel å ha Jesus som Gud, blir utvald av Gud til å vinna evig frelse.
Kven kan fordømma Guds barn? Svaret ligg i dagen: Det kan ingen. Gud gjorde ein herleg vri då han let Jesus sin døy i vår plass, for så etterpå å reisa han opp att frå dei døde, ta han opp til himmelen og plassera han ved si høgre hand. Gud fordømte Jesus for å kunna frikjenna oss. For ein Gud me har. Me har hans godkjenning, og han gler seg over oss, og han ser heilt bort frå alle syndene våre. Dei eksisterer ikkje lenger for han, og slik vil det vera så lenge Jesus sit ved Fars høgre hand, og den posisjonen vil han ha i all æva.
Kva gjer Jesus på i himmelen? Han ber for oss. Det er så utruleg godt å vita. Jesu forbøn hjelper oss langt meir enn det me forstår. Så ser me at både Anden og Jesus driv på med denne forbønstenesta. Då er det nærliggande for oss å trekka den konklusjonen at Gud vil me skal be for kvarandre, at forbøn er verdas viktigaste syssel, og at ting vil gå mykje betre for oss dersom me gjer det. Jesus og Anden syner veg, og det er for oss å følgja på.
Kven kan fordømma Guds barn? Svaret ligg i dagen: Det kan ingen. Gud gjorde ein herleg vri då han let Jesus sin døy i vår plass, for så etterpå å reisa han opp att frå dei døde, ta han opp til himmelen og plassera han ved si høgre hand. Gud fordømte Jesus for å kunna frikjenna oss. For ein Gud me har. Me har hans godkjenning, og han gler seg over oss, og han ser heilt bort frå alle syndene våre. Dei eksisterer ikkje lenger for han, og slik vil det vera så lenge Jesus sit ved Fars høgre hand, og den posisjonen vil han ha i all æva.
Kva gjer Jesus på i himmelen? Han ber for oss. Det er så utruleg godt å vita. Jesu forbøn hjelper oss langt meir enn det me forstår. Så ser me at både Anden og Jesus driv på med denne forbønstenesta. Då er det nærliggande for oss å trekka den konklusjonen at Gud vil me skal be for kvarandre, at forbøn er verdas viktigaste syssel, og at ting vil gå mykje betre for oss dersom me gjer det. Jesus og Anden syner veg, og det er for oss å følgja på.
Etiketter:
døma. fordøma,
forbøn.,
frikjenna,
Guds utvalde
torsdag 12. juni 2014
Grunntankar i Romarbrevet XXII. Kap 8,32
Gud sparte ikkje sin eigen Son, men gav han for oss alle.
Nokre menneske er veldig opptekne av å spara. Men ikkje Gud. Han sparte ikkje ein gong sin eigen Son, les me her, men gav han for oss alle. Legg merke til dette: Han gav han for oss ALLE. I dette vesle ordet ALLE ligg di og mi frelse. Hadde det berre stått nokre, eller dei fleste eller dei utvalde, kunne me ikkje fått fred med Gud. Men sidan det står ALLE, kan me trygt gå Gud i møte og vita at me er inkluderte i hans familie, at me er elska av han og høgt akta. Eg er så uendeleg glad i dette ordet ALLE. Der finn eg meg sjølv, og alle som leitar etter seg sjølv, kan berre finna svar i dette Guds ALLE. Dette kan du berre rekna med er sant. Du treng ikkje føla noko som helst, berre tru at det er slik Gud seier at det er.
Og så les me: Han som gav Jesus for oss alle, han kan ikkje anna enn å gje oss ALLE ting med han. Du som trur på Guds ord om Jesus er enormt rik. Alt har Far overgjeve til Sonen, og alt dette deler Sonen med oss. Jesus er fars barn. Han held ingenting for seg sjølv. Alt han har fått, deler han med oss som elskar han. Kva er dette ALT? Alt som høyrer denne verda til, og alt som høyrer den komande verda til. Alt er vårt i Han, og han porsjonerer det ut etter som me har bruk for det.
Nokre menneske er veldig opptekne av å spara. Men ikkje Gud. Han sparte ikkje ein gong sin eigen Son, les me her, men gav han for oss alle. Legg merke til dette: Han gav han for oss ALLE. I dette vesle ordet ALLE ligg di og mi frelse. Hadde det berre stått nokre, eller dei fleste eller dei utvalde, kunne me ikkje fått fred med Gud. Men sidan det står ALLE, kan me trygt gå Gud i møte og vita at me er inkluderte i hans familie, at me er elska av han og høgt akta. Eg er så uendeleg glad i dette ordet ALLE. Der finn eg meg sjølv, og alle som leitar etter seg sjølv, kan berre finna svar i dette Guds ALLE. Dette kan du berre rekna med er sant. Du treng ikkje føla noko som helst, berre tru at det er slik Gud seier at det er.
Og så les me: Han som gav Jesus for oss alle, han kan ikkje anna enn å gje oss ALLE ting med han. Du som trur på Guds ord om Jesus er enormt rik. Alt har Far overgjeve til Sonen, og alt dette deler Sonen med oss. Jesus er fars barn. Han held ingenting for seg sjølv. Alt han har fått, deler han med oss som elskar han. Kva er dette ALT? Alt som høyrer denne verda til, og alt som høyrer den komande verda til. Alt er vårt i Han, og han porsjonerer det ut etter som me har bruk for det.
tirsdag 10. juni 2014
Tale
Her kan du lytta til ein tale eg heldt den 6.juni om Efesarbrevet 1,15-23. Nokre meinte den var så viktig at han bør høyrast eit par gonger.
http://www.mediafire.com/listen/xo9w3kpuion8bz3/Efesarbrevet_1,15-22.WMA
http://www.mediafire.com/listen/xo9w3kpuion8bz3/Efesarbrevet_1,15-22.WMA
Abonner på:
Innlegg (Atom)