Det har dukka opp ein ny eksorsismedebatt. Når eg les innlegga slår det meg at dei fleste fortel sjølvsikkert om ting dei ikkje har erfaring med, og dermed heller ikkje kan ha kunnskap om. Det er berre fordummande.
Bibelen har inga lære om demonane og det dei held på med. Men i evangelia les me at dei på ulike måtar gav seg til kjenne i møte med Jesus. Han avslørte dei og dreiv dei ut. Skal me driva med det same, må me ha den kvaliteten i liva våre som gjer at demonane blir pressa opp i dagen. Då er det dags for å driva dei ut.
Tunge psykiatriske pasientar kan lett koma til å tru at dei har ein djevel i seg. Dei kjenner det slik. Men desse menneska er i all hovudsak sjuke pga heilt andre høve.
Eg tenkjer meg at demonane like lett kan bu i ein frisk kropp som i ein sjuk kropp. Men det er i møte med Jesus at dei begynnar å oppføra seg ubehageleg.
Det er grunn til å tru at demoniseringa i samfunnet vil auka med aukande nyreligiøsitet, spådomskunst, meditasjon, yoga, okkultisme, fetisjisme og ved at folk lever utsvevande liv på ymse vis. Djevelen er mørkrets fyrste, og gjennom synd få han fotfeste i folks liv. Difor er det så viktig for oss mennesker at me sannar syndene våre og lever i Guds ljos. Då er me uangripelege. Men kven gjer vel det?
Demoniserte menneske opplever og søker gjerne overnaturlege ting. Dei vert opptekne av healing og magiske krefter av ymse slag. Skal dei bli fri demonane sine må dei venda seg bort frå avgudsdyrkinga og bli løyst gjennom skriftemål og forbøn. Det vil berre bli meir og meir av dette her, og me som er kristne må sko oss skikkeleg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar