torsdag 15. september 2011

....som du gav meg...

Utan å tenkja over det la Adam skulda på Gud for at han hadde brote Guds bod. Det var jo Gud som hadde gjeve han denne kvinna som hadde lokka han. Dersom ikkje kvinna hadde eksistert, ville han altså ha klart seg fantastisk.

Det verkar som om menneska etter sin falne natur er dømt til å leggja skulda for dei vonde vala sine på Gud. Det skjer utan at dei tenkjer seg om. Ligg dei i blod.

Dersom Gud er god og allmektig, kvifor grip han ikkje inn? Anten fordi han er vond, eller fordi han ikkje er allmektig, eller fordi han ikkje eksisterer i det heile.

Kvifor skapte Gud treet som kunne gje kunnskap om godt og vondt? Hadde han ikkje gjort det, ville jo alt ha godt bra. Det er Gud si skuld at eg er slem.

Slik driv menneska på dagen lang, og då Gud kom til oss for å frelsa oss, dømde me han til døden og krossfesta han.

Men Guds visdom er stor. Gjennom historias største ugjerning, frelste Gud oss alle. Og fordi me dømde og drap han, kan han i dag frikjenna alle som trur og gje oss evig liv.

Og han som snudde den største ugjerning til velsigning for verda, kan snu alle ugjerningar same vegen. Slik elskar Gud å ta djevelen grundig ved nasa, til dennes store frustrasjon. Djevelen kan nemleg ikkje la vera å finna på fanteri, og Gud kan ikkje la vera å omforma det vonde til goder for alle som vender seg til han av eit heilt hjarta.

Ingen kommentarer: